Når man skal feste backingen til fluesnella så er det viktig at dette gjøres rett slik at det ikke begynner å skli eller blir slakker som skaper låsninger i backingen.
På de fleste moderne sneller så er det flere stag spolen består av. Jeg benytter meg av to av disse stagene å tre backingen rundt før jeg setter knuten. I dette tilfelle så ønsker jeg å benytte meg av en knute som låser seg selv, og ikke er avhengig av metallkanten for å sitte fast, som feks slukknuten.
Jeg bruker Uni-knuten. Med denne så får jeg god arbeidsplass. Strammer knuten, og strammer den inn mot snella så den sitter tight.
Materialet i backingen og skytelinen er så ulikt, at det å lage en knute som disse to skal belage seg på hverandre, er ikke noe jeg ville satset på. Slik jeg rigger denne koblingen er å:
Lage løkke på backingen ved å legge snøret dobbelt, med en løkkelengde på ca 3 cm. Med løkken så tar jeg 1 turn, før jeg splitter de to delene av løkken, og tar én runde til igjennom den ene - før jeg strammer rolig til.
Når skytelinenen som er laget av et stivere nylon-materiale (Compline Pro) skal skjøtes til løkken på backingen så lager jeg en helt vanlig, enkel slukknute. Her er det viktig at det ikke er en dobbel slukknute da denne blir hengende skjevt og får ikke styrken igjennom at det er "myk" løkke og ikke feks et krokøye den skal festes til. Antall surringer på snukknuten er avhengig av tykkelsen på skytelinen. En 50 lbs skyteline trenger mye færre turns enn feks 35 lbs. Desto tynnere skytelinen er, desto viktigere er det å stramme til rolig med god fukt - og kjenne at knuten setter seg skikkelig.
Det er vanlig at man kan dra av knuten en del i starten når man begynner med slukknuten på glatte skyteliner, men dette er en feeling man bygger opp over tid.
Når man fiske med en glatt skytelinen av nylon-materiale så bruker jeg alltid enkel slukknute. Ikke hverken dobbel (av samme årsak som til backingen) eller ei heller med "stopper" turnen man kan legge inn på returen før man strammer knuten, da denne knuten skal inn og ut igjennom stangtoppen mange ganger når man starter og slutter en fiskerunde, og helst når man kjører laks. En enkel slukknute er blant de sterkeste knutene, samt at den bygger veldig lite og sklir fint igjennom stangringene.
Mange ønsker her å bruke en løkkeknute fordi man skal skifte klump ofte, slik at man bare trer klumpen igjennom og hekter på en ny. Dette er også en av årsakene til at jeg er så glad i slukknuten på dette leddet. Når man skal skifte klump, så er det bare å klippe av knuten. Rulle sammen klumpen og finne den nye som skal på. Knyte knuten og ut i elva. Da slipper du å bruke mer tid på å tre i klumper, man får en ny og frisk knute hver gang man skifter klump og slukknuten bygger mindre i størrelse og antall ledd som skal inn og ut igjennom stangringene iløpet av dagen.
* Ofte synes jeg løkkeknuter blir svakere på glatte skyteliner, og jeg ser de som fisker rundt meg sliter hele klumpen fordi denne knuten går opp før alle andre knutene når man sitter fast i bunn. Jeg mister ekstremt lite klumper pga skytelineknuten, oftest er det kroken som retter seg ut.
* Mange unngår å klippe opp å bruke slukknuten fordi man "mister" mye skyteline på dette. Faktummet er at for å få de fordelene jeg har nevnt ovenfor, så ofrer du 5-10 cm av skytelinen på 30 eller 50 meter, hver gang du skal skifte klump. Skytelinen er som regel utslitt før du rekker å ha "klipt bort skytelinen".
* Ved å bruke slukknuten så vil man få et lite hakk i coatingen i løkka på skyteklumpen, men dette er bare et kosmetisk punkt, det har ingenting med at man forringer styrken på løkkene.
På dette leddet i utstyret så har jeg to forskjellige knuter jeg bytter i mellom. På standard-fisket igjennom sesongen så bruker jeg en enkel slukknute fra fortomsbutten og rett i løkka på skyteklumpen (følg samme råd om hva slukknuten som nevnt ovenfor). Denne knuten er smal og skaper ikke noe vibrasjoner ute i elva under driftet, og innehar det jeg har testet, best knutestyrke i forbindelse med store lakser og andre påkjennelser.
De situasjonene jeg bruker mitt andre alternativ er når jeg fisker skikkelig tungt synkelinefiske. Og med tungt synkelinefiske så er sjangsen for å sette seg skikkelig godt fast i bunn, større. Da bruker seg samme løkke som jeg nevnte på backingen som jeg hekter i løkka til klumpen. Årsaken til dette er at om jeg skal sette meg skikkelig fast og det er mer enn bare krokspissen som sitter i en stein (for da slipper denne eller retter seg ut), så vil denne knuten være det "svakeste" leddet mtp knuten til skyteklumpen. Da vil jeg i værste fall miste bare fortommen og skyteklumpen i tillegg, for det er utrolig kjedelig. Både med kostnaden for ny klump, mangelen på den klumpen i tiden til du får erstattet den og det poenget med at klumpen blir liggende ute i elva.
Se på dette som et kalkulert, svakeste ledd. En laks vil aldri klare å legge så mye press på knutene at denne kommer til å slite av. Der er det stortsett kroken eller krokfestet i munnen til laksen som ryker. Er det noe av fortommen eller knutene som ryker, så er det pga kontakt med stein eller slitasje på andre vis som er årsaken.
Målet med valget av fortomsknute er at den skal opprettholde beste mulig bruddstyrke selv med spleising av ulike diametre på fortommene. Ideelt så bør man ikke har større diameterforskjell enn 0,10-0,12 mm.
Jeg bruker kirurgknuten når jeg skjøter mine fortommer. Denne er bygd opp i lengderetningen, slik at den slik helt rett igjennom strømmen. Denne får også en bunndelene av løkken på bildet til å ligge rundt surringene, dette gjør at jeg føler meg tryggere hvis knutene skal skrape over noen steiner under en fight med en storlaks.
Det er viktig å prøve å holde i alle 4 endene når man strammer første gangen. før man bruker tennene og strammer de to løse endene skikkelig. Før man strammer de endene man holder i og skal være der til slutt. Hvis man strammer med de to hovedddelene av fortommen først så kan man få slakker innad i knuten som ikke vil rette seg opp. Dette kan være et skummelt punkt som ikke er pålitelig.
Tubekrok
På ei tubeflue så vil alltid tuben eller hook guiden ligger over å beskytte knuten man lager. Det er viktig både for at laksetennene ikke skal skrape opp knuten, og også for at kroken skal stå rett i strømmen og ikke tvinne seg på siden.
På en tubekrok så bruker jeg alltid enkel slukknute. Jeg bruker ikke "stopper" turnen heller. Når en enkel slukknute er strammet godt og rett så sitter denne så ekstremt godt.
Krokflue
Det er vel på fisket med krokfluer det brukes flest forskjellige varianter av knuter, både i form av løkkeknute og styrende knuter. Det er ikke krokfluer jeg fisker mest med selv, og har dermed ikke så stor erfaring med så ekstremt mange forskjellige knuter, men har kommet frem til to gode løsninger for mitt fiske.
Når jeg ønsker en løkkeknute for de litt roligere strømpartiene, så bruker en Rapala-knute (t.h).
I litt hardere strømpartier så ønsker jeg ofte en styrende knute, da benytter jeg meg av en Fireline-knute (t.v).
