I forhold til diskusjonen om fiskestrategi er det alltid mest snakk om fluer, snører og kasteteknikk. Det er sjelden hører man diskusjoner om hvor viktig det er å vade på rett måte i forhold til hvordan man avfisker de forskjellige plassene i hølen. De gangene det snakkes om vadingen er det først med tanke på sikkerheten, og for det andre at man ikke skal skremme fisken ved for tøff vading og dette er jo selvfølgelig viktige ting. Men man kan faktisk øke fangstene sine ved å vade riktig i forhold til hvordan man ønsker å fiske flua på de forskjellige stedene. I denne artikkelen skal jeg skrive om mine erfaringer for å velge rett vaderute.
De forskjellige strømpartiene og hølene i elva har forskjellig karakter, noen steder er det grunt med rask overflatestrøm og andre steder er det dypere med roligere overflatestrøm. Dette varierer hele veien nedover elvedalen. Et laksetak kan ligge bak en stein i en stri strøm, et annet kan være i strømkanten inn ved strømskillet mellom den raske og rolige delen av hølen. Altså, laksetakene vil være på forskjellige steder ettersom elvas karakter i ett område påvirker laksen til og ta en pause her og der. Det er nettopp «stoppeplassene» som er de beste laksetakene. I tillegg varierer dette også i forhold til når på sesongen og vannstanden når du fisker. Noen ganger ønsker jeg å fiske flua raskere enn strømmen i elva, andre ganger er det best å la flua «henge» lengst mulig akkurat der laksen står for å provosere den til hugg.
Stikkordet er enten lokalkunnskap eller å lese elva godt, da dette er noe av det viktigste av alt. Hvis man vet hvor laksen stopper på de forskjellige vannstandene der man fisker, vil man øke sjansene for oftere å oppleve spennende laksekamper.
Hva er vel mer spennende enn å smyge seg ned til elva for å kaste på en laks du har sett vise seg i overflata? Du legger flua perfekt i strømmen akkurat der du vet at laksen står på gjeldene vannstand. Flua nærmer seg «taket» og man skjelver i knærne når flua er rett over laksen, fordi du vet at den ser flua di i dette øyeblikket. Men laksen tok ikke denne gangen heller, hvorfor ikke, hva kunne ha skjedd?
Hvorfor tok den ikke flua? Vel, det kan jo være flere grunner til det. Men et viktig sjekkpunkt for fiskeren bør være å se nøye etter om det var flua eller snøret som først drev inn i laksens synsområde. Altfor ofte ser jeg at fiskere beregner dette feil, fordi at vinklingsgraden og mendingen i kastet, i forhold til strømmer og strømretningen på elva rundt der laksen står, gjør at flua fisker dårlig.
Det er synd å se hvor mange som glemmer seg allerede her. Det er mange fluefiskere som har skremt fisken før flua er på plass i strømmen. Dette blir egentlig gjort før selve fisket kommer i gang. Når elva har lav vannstand så vil mange steiner og grunner komme fram langs elvebunnen og det er svært viktig å bevege seg med forsiktighet over slike områder, før man endelig kommer til vannkanten. Det som oftest er problemet er forplantningslydene som oppstår, ved at med tråkker for hardt på løse steiner. Disse vil da bevege seg og skape en vibrasjonslyd i bakken og bunnen av elva, denne lyden kan lettere oppfattes av laksen på liten vannstand, fordi elva rett og slett bråker mindre når strømhastigheten er lavere. Laksen både ser og hører oss lettere når vannmassene strømmer roligere nedover elva. Derfor er det uansett viktig å vade med største forsiktighet. Gå rolig, ikke tråk på store steiner, de kan ofte vippe og lage lyd. Gå på smågrusen, men for all del, gå med lette skritt der også!
Mitt råd er, beveg deg forsiktig frem til vannkanten, stå rolig en stund før du starter selve fisket, dette for å roe ned hølen. Husk også å holde en lav profil hvis du fisker et sted hvor du kommer veldig nære stoppeplassene, da øker du sjansene dine betraktelig!
Dette er selvfølgelig viktige ting å tenke på. Man må rett og slett endre sitt eget atferdsmønster i forhold til både fiskestrategi, utstyrsvalg og ikke minst vading når elva er så liten. Husk at laksen har endret sitt atferdsmønster kraftig når elva blir sommerliten, da er det mange ting som utfordrer laksens naturlige behov i forhold til trygghet, komfort og normalatferd i forhold til dens egentlige ærend i elva.
Det er viktig å «lese elva» før man starter fisket, det skal ikke store endringer til i vannstand før strømmene forandrer seg. Det er helt vanlig at et laksetak som fungerer på en viss vannstand, blir dårligere om elva stiger eller synker. Grunnen til dette er ofte at strømmene rundt dette laksetaket endrer karakter, slik at flua må fiskes på en annen måte enn under yndlingsvannstanden du har på denne plassen. Laksen bruker ofte den samme stoppeplassen under flere forskjellige vannstander. Det er bare at flua må fiskes på en annen måte, og her kommer valg av riktig vaderute inn som en viktig del av strategien.
Så når du leser elva bør du studere strømmene nøye, prøv å se om det kommer inn noen strømmer som kan ødelegge driftet på fluesnøret, i forhold til at målet om at det er flua som skal komme inn i synsområdet til laksen først. Bakevjer, strømvirvler, blankpartier og steiner som stikker opp tar ofte tak i snøret og ødelegger den naturlige bevegelsen på flua inn mot stoppeplassen.
Bli kjent med disse begrepene, «innerstrømmen» og «ytterstrømmen». Jeg prøver alltid å se om det kan være flere strømmer rundt dette laksetaket som fisken kan stå i. Hvis det eksempelvis er en stoppeplass bak en stein, så blir jo dette laksetaket påvirket av vannstanden i forhold til om steinen stikker opp av vannet, eller om den ligger under vann på høyere vannstand. Og elva skal være bra stor og steinen må ligge langt under vannflata før det da blir kun en strømstripe bak steinen. Synker elva vil du se at det ganske fort endrer seg til at to strømstriper tar form bak steinen. Da blir det spennende synes jeg, men vær og oppmerksom på at det ofte står laks i begge strømstripene bak steinen. Og da må man tenke seg om før man starter fisket, og nå er planleggingen av vadingen ekstremt viktig.
Regel nr 1 er som vanlig, gå og vad forsiktig.
Regel nr 2 er velg riktig vaderute – så kan fisket starte.
Det er svært viktig å ta et bevist valg når det kommer til den vaderuta du skal velge for hver runde. Dette i forhold til hvordan strømretningen er der du fisker og ikke minst hvordan laksetakene ligger i forhold til strømretningen. Altfor ofte ser jeg at fluefiskeren kaster slik at det er snøret som driver over laksens standplass, og i verste fall kommer aldri fluen over der den står. Svingretningen på strømmen, strømhastighetsforskjeller i hølen og bakevjer er ofte årsaken til at dette skjer, hvis ikke vaderuta er riktig. På dette punktet bør man også bruke luftmendingene på rett måte hvis ikke er resultatet ofte at man skremmer laksen. Her kommer først noen generelle råd om vading i elva.
Når man kommer ned til hølen, så er det første jeg vurderer om hvor kan laksen stå. Enten man leser elva eller vet hvor laksene normalt står fra før. På mange vannstander så kan vurderingen være at det står laks på flere forskjellige plasser i hølen. Det er i de tilfellene at det er viktigst å planlegge vaderuta. Slik at den første runden du går ikke skremmer og ødelegger for mange lakser, mens du får fisket av noen få. Dersom du leser elva slik eller vet at det normalt sett står en del laks i både midten av elva og mot lang på motsatt bredd, så vil du skremme de laksene som står nærmest deg om du starter fisket med å vade langt ut å fiske på de laksene på andre siden. Da er nyhetsverdien for de laksene i midten av elva borte om at du er der å fisker. Det gjelder å legge en plan for hvordan du skal angripe situasjonen med tanke for de neste 3-4 rundene du skal fiske også.
Mange vader likt uansett hvilket snøre de skal fiske med. Når jeg skal velge snøre så er det basert på hvilken del av hølen jeg skal fiske. Når jeg velger hvilken del av hølen jeg skal fiske, så legger jeg og opp en vaderute. Dette er to valg som alltid henger sammen. Når jeg vurderer at jeg skal fiske på de laksene som står fra midten av elva og inn mot min side, så er det normalt sett nokså grunne partier. Dette fører til at jeg velger snører med lett synkegrad, ofte flyt/synk-liner, det hører sammen med lett vading nært vannkanten og ofte korte kast som holder god kontakt igjennom den delen av elva som skal fiskes. Hvis man vader dypt så står man ofte nært laksen man skal fiske på og skremmer de, hvis man vader kort, men kaster over til andre siden, så mister du fort kontakten med flua på rett område. Samt at du forstyrrer de laksene lengre ute uten at du har det snøret du ønsker for de laksene.
Hvis jeg skal fiske i "hovedstrømmen" eller lengre ute i elva der det er dypere, så er oftest valget mitt en litt tyngre synkegrad på snøret. Det henger sammen med litt tøffere vading lengre ute. Hvis man vader for kort og lett da, så blir det ofte veldig lange kast og dårligere kontroll på fluen. Hvis det er noen rolige strømpartier eller steiner i mellom der du ønsker å fiske og hvor du står så kan disse ødelegge driftet også, da er det fordel om det er mulig å vade lengre ut for å slippe unna disse.
Her kommer to nye begreper jeg bruker aktivt. "Innakjærs" er vaderute 1, og "Yttaskjærs" er vaderute 2. Vaderute 1 er den som alltid fisker "innerstrømmen" og vaderute 2 er valget for "ytterstrømmen". Jeg starter alltid først med vaderute 1 altså å utfordre "innerstrømmen" før jeg angriper "ytterstrømmen". Gjør du dette vil du oppleve å fiske veldig effektivt på begge disse to strømpartiene.
Vaderute 1 - Innaskjærs
Den representer en vinklingsgrad kastemessig på strømmen fra ca 60 til 90 grader, dette vil variere hva du fisker med og hvor fort du ønsker å fiske flua, samt hvilken luftmendingsretning du bruker. Vaderute 1 er den som foregår nærmest land, og veldig ofte fra land.
Som illustrert på bildet så er dette en typisk vaderute 1-situasjon. Så ofte som jeg kan så velger jeg enhånds på denne runden (spesielt litt utpå sesongen), alternativt en lettere tohånds. Det er lett vading, typisk flyt/synk3-variant og litt mindre fluer. Da får du fisket effektivt på innsiden av elva der det kan står noen lakser og lurer om hølen har fått hvilt seg en stund eller kommet nye lakser inn i hølen.
Vaderute 2 - Yttaskjærs
Den representerer en vinklingsgrad fra ca 50 til 70 grader ut i fra hvilken strømretning og hvor laksetaket er. Dette vil si at med denne vaderuta beveger jeg meg lengre ut i strømmen slik at jeg får en mindre vinkel mot stoppeplassen. Denne vaderuta gir meg ofte muligheten til å la flua «henge» foran laksen, her kan du kombinere med en oppstrøms luftmending. Noe som mange ganger er veldig effektivt, fordi laksen lar seg provosere av at flua aldri forsvinner. Jeg har tatt mange lakser på denne strategien.
Som du ser på bildet så ligger det mange og store steiner midt i elva litt lengre opp for fiskeren. Disse skaper et stort rolig-parti langt nedover hølen. Der velges ofte vaderute 1 i innerstrømmen og får fisket av denne og de eventuelle laksene som står der. Før vaderute 2 startes med tyngre synk i snøret og vading lengre ute. Hvis man i dette tilfellet går i vannkanten, så vil innerstrømmen trekke klumpen for fort ut av strømmen som fiskes lengre ute. Da er det viktig å få minimert denne effekten ved å vade ut det man klarer eller er hensiktsmessig.
Når man begynner med vaderute 2, så vil man ofte skremme en del av laksene som står nært land. Derfor er det en del av nøkkelen å ha fisket over disse før man starter med vaderute 2. Hvis du kommer ned til hølen, den har fått hvilt i mange timer, laksene er i sitt naturlige modus - og du starter med vaderute 2. Da vil mange av laksene har blitt forstyrret av vadingen og kastingen. Men dersom du starter med vaderute 1 og kaster kort, så fisker du mer effektivt over de laksene nært land, uten å forstyrre de laksene som står lengre ute. Da får du 2 stk "jomfrurunder" ned hølen.
Denne laksen ble tatt under en stor sommerflom i Gaula, der laksen står nært land. To detaljer som veldig lett vading og lette synkeliner var med å utgjorde den store forskjellen.
Et punkt som er veldig viktig med tanke på vaderuta, er det faktiske behovet for i enkelte situasjoner å fiske flua roligere enn strømmen, mens andre ganger behovet for at flua skal drive raskere en selve strømhastigheten. Mange varierer dette med å bruke enten oppstrøms eller nedstrøms mending (helst luftmending), og det er kjempebra hvis man er bevist på mendingsteoriene.
Jeg vil anbefale deg å trene inn luftmendingene, dette i forhold til den «gamle» måten og mende på. Den gamle måten utføres etter at snøret har landet i elva, og dette bråker mye mer sammenlignet med en mending som utføres når snøret er i lufta. Luftmender du, er flua klar for oppdrag i det øyeblikket den lander i vannet – dette er en stor fordel.
Riktig vaderute og aktivt bruk av luftmendinger for å variere hastigheten på flua i forhold til strømmen, er faktisk en av de viktigste faktorer jeg legger vekt på i mitt fiske, det er bare snørevalget som kommer før dette!
For ordens skyld så nevner jeg at en oppstrøms luftmending senker hastigheten på flua, og en nedstrøms luftmending øker hastigheten på flua!
Se en sekvens om vaderutene "innaskjærs" og "yttaskjærs" på fisket i store elver; fra 8:28 ut i filmen.
