Fortommen er en veldig viktig del av fiskeutstyret, med bedre fokus på fortommen vil man oppnå et bedre kaste- og fiskeresultat. Det viktigste er at man rett å slett øker snittlengden og effektiviteten på kastene med en riktig tilpasset fortom. Hvor mange ganger har du ikke opplevd at kastet blir mislykket fordi fortommen ikke strekte seg helt ut? Klarer du oftere å legge fortommen helt utstrekt, vil kastet ditt bli 2 meter lengre og fluen fiske fra første stund. Dette vil i løpet av en hel fiskesesong forlenge snittlengden din med uendelig mange meter og effektivisere fisketiden.
Oppgavene til fortommen er kort sagt, å styre flua på peneste mulige måte ut til fisken, den skal altså oppføre seg som en naturlig del av fluesnøret. Dette setter krav til en basiskunnskap om fortommer. Da kan du kan lage dine fortommer slik at du legger flua effektiv og pent ut mot fisken uansett hvordan forhold du fisker under.
Laksefiskeren er den fluefiskeren som faktisk behøver størst variasjon på fortommen under en hel sesong, dette fordi at fortommen til vårflomfiske bør være helt annerledes en fortomen til sommerelvfiske.
Hemmeligheten er å tapere fortommen, slik at kraften samles opp i buttdelen for så og transporteres ut til spissdelen via mellomdelen ved hjelp av en tapering. Tenk på at både stangen og fluesnøret også er tappert. Når det gjelder lengden på fortommen, er dette avhengig av mange faktorer, det vil være vannstand, strømhastighet, dybde og temperatur som bestemmer fortomslengden.
Denne laksen ble tatt i en elveforbygning. Disse består av skuttstein, som har skarpe kanter. Dette kan gi kraftig ytre slitasje og ofte dårlige landingsforhold, noe som gjør at det stilles høyere krav til fortommen enn om laksen tas på en grusør med små rullesteiner
Buttdelens oppgave er å ta i mot energien som kommer fra stanga og fluesnøret på en balansert måte, buttdelen bør være ganske kraftig slik at det ikke oppstår ubalanse allerede så tidlig i energioverføringen, da vil presentasjonen av flua kollapse. Denne er så tykk at hvis man knyter flua direkte i den, så vil bevegelsen og svømmeegenskapene i flua reduseres betydelig. Denne er som oftest på normalt laksefiske alltid 0,52 mm hos meg.
Mellomdelens oppgave er å flytte energien fra til buttdelen til spissdelen, dette er en veldig viktig oppgave, derfor er det et par ting å tenke på her også. For stor diameterforskjell fra buttdel til mellomdel sørger for at presentasjonen ikke blir bra, da vil ofte flua slå ut til sidene på grunn av hastighetsforskjellen i overrullingen. Samtidig så reduseres knutestyrken dersom diameterforskjellen på fortomsdelene blir for stor. Min hoved regel er at jeg har max 0,10mm i forskjell mellom delene. Det vil si at jeg fint kan krysse 0,52 mm i butt og 0,43 mm som enten spiss på stor elv eller som mellomdel hvis jeg vil ha tynnere spiss.
Det finnes og noen få unntak for denne regelen. Det kan leses under fortomsvalget for Flyt/s3.
Spissdelens oppgave er å presentere flua slik du ønsker. Med å variere spissdelen i lengde og diameter, kan du oppnå mange fordeler i forhold til presentasjon av flua. Det er stor forskjell om du skal fiske på en vindstille eller vindutsatt dag, eller om det er ei lita krokflue eller stor tubeflue du fisker med. Sjøørretfiske i sjøen setter på samme måte strenge krav til spissdelen av fortommen. En typisk fortom for lav vannføring er for meg, 0,52 - 0,43 - 0,33 mm
Jeg bruker kirurgknuten for å spleise de ulike fortomsdelene. Der er det viktig å fukte godt med spytt, og stramme alle 4 stumpene godt før du til slutt tester om knuten holder når du strammer til med hendene.
Bildet er lånt fra Flue.net
Bruker du en konkav fortomspiss, vil du oppnå bedre presentasjon når du fisker på vindstille dager med små fluer og sky fisk. En konkav fortomspiss har en lengre front tappering enn midtdelen, derfor slår fortomen roligere over og presenterer flua penere.
Velger du en konveks fortomsspiss, vil du kunne presentere større fluer på en bedre måte spesielt på vindutsatte fiskedager. Dette er en stor fordel når du fisker i sjøen med fluestanga. Også under tungt laksefiske med store fluer, lange kast og stor elv, kombinert med vind vil en konveks fortomsspiss skape mye bedre presentasjoner. Denne fortomsspissen er kortere en midtdelen av fortommen, derfor ruller den raskere over.
Spissdiameteren er også svært viktig og variere ettersom du endrer størrelsen på flua du fisker med. Velger du for kraftig spiss i forhold til størrelsen på flua, vil ikke flua fiske bevegelig nok i strømmen. Ei lita flue blir ofte valgt når elva er liten og fisken er sky og bruker du da for kraftig fortomsspiss blir du avslørt med en gang. Et annet problem kaste- og presentasjonsmessig er om du velger for tynn fortomspiss til ei stor flue, da vil du ofte få problemer med å strekke flua på en god måte, dette skjer fordi at bærebjelken (fortommen) mellom snøre og flue blir for svak.
Når man skal handle seg fortommer, så er det to typer materiale å velge i mellom. Det er fortomsmateriale laget av nylon eller lagd av fluorcarbon. Prismessig så er nylon en del billigere enn fluorcarbon. Fiskemessig så har de sine ulike bruksområder. Det viktigste er å være klar over når man bør bruke det ene eller det andre, og ikke bare se på prislappen i butikkhylla. Nylon blir foresten fortere dårlig og blir svakt hvis det er utsatt for sollys eller fukt over lengre tid ved lagring. Det bør byttes med jevne mellomrom. Fluorcarbonmaterialet blir ikke svakere ved lagring noen år. Så hvis du kjøper deg noen spoler i ulik tykkelse og du har igjen mye av en tykkelse, så vil du kunne bruke fluorcarbon-fortommen i flere år enn nylon.
Nylonfortommer bruker jeg kun til når jeg skal fiske tørrflue etter laks. Riffling Hitch eller bomber-fiske. Da er man helt avhengig av å ha nylon og ikke fluorcarbon. Nylon har bedre flytende egenskaper, mens fluorcarbon har en synkende effekt og vil gjøre det vanskelig å holde god plog på rifflingen.
Jeg bruker fluorcarbon til 99% av mitt laksefiske, da dette oftest skjer med våtfluer og synkeliner. Til alt fiske utenom tørrfluefiske så er det fluorcarbon jeg bruker. Også hvis jeg fisker med flyteline og våtfluer, så har jeg en effekt av den lett synkende effekten fra fluorcarbon. Da slipper jeg at fluen striper like lett i raskere strøm. Andre fordeler er at ytterlaget på fluorcarbon tåler hardere påkjenning fra steiner og fisketenner. Spesielt på lite vann, når det stikker opp steiner inn mot land så er det en stor fordel mot slutten av laksefight. Den siste fordelen som jeg foretrekker spesielt på fiske med store fluer er at fluorcarbon er stivere i materialet mtp diameter, slik at det strekker seg finere med tyngre fluer enn det nylon gjør.
En fight på liten sommer elv setter store krav til fortommens kvalitet og funksjon, flua skal presenteres pent for sky fisk, og fortommen skal tåle kontakt med store steiner som stikker opp over vannflata på mange steder.
De kan være fine å bruke, fordi du slipper å lage og tappere fortommen selv. Disse er også knuteløse noe som er en fordel på finfiske med små fluer og flyteline. De finnes fra 9 til 12 fots lengde for ørretfiske. Laksefiskeren har alternativer i både 9, 12 og 15 fot.
Dette er meget gode fortommer til det generelle fisket, de leveres både i nylon og fluorcarbon.
Trenger du å variere fortommen din i større grad med tanke på alt i fra synkesnører til flytesnører, synes jeg at fortomsspolene er de beste å bruke. Disse kan kjøpes i alle diametre for både laks og ørretfiskeren slik at du kan lage hele fortomen fra buttdel til spissdel. Den store fordelen, er at du lettere kan justere fortomen slik du ønsker at den skal være, jeg har alle spolene med diametre fra 0.28mm til 0.52mm i fiskeveska, dette gjør at jeg kan lage nye fortommer hele tiden når fluesnørevalget endres med tanke på forholdene i elva.
Dette brukes av laksefiskeren et stykke ut i sesongen, da er elva blitt mindre og varmere. Nå er det en fordel med en lengre fortom. Jo lengre avstand du skaper mellom flua og snøret, jo bedre er det for fisket. Fortomslengder rundt 10 fot er standarden, dette holder bra i mange situasjoner. Når elva blir ekstremt liten med blankt vann og sky fisk, er det bra å forlenge fortommen enda mer. Mange synes det er vanskelig å kaste med lange fortomer, men det finns en del triks man kan foreta seg for å beherske fortomslengder helt opp mot 4-5 meter. er målet selvsagt er å strekke denne helt ut mot fisken. Jeg bruker ofte fluorcarbon i buttdel og mellomdel, fordi disse fortommene er stivere og har den fabelaktive evnen til å strekke fortommen og flua helt ut. Når jeg bruker den kun i buttdelen, er det fordi at jeg fisker med ei tørrflue, da vil jeg sørge for at flua fortsatt flyter. Når jeg bruker den i butt- og mellomdelen på så lange fortommer er fluevalget ofte en nymfe eller en liten lakseflue, da er det ikke så farlig med flyteevnen på flua. Mange ganger kan spissdelen ofte være montert med fluorcarbon også, spesielt for fiske i raske strømpartier. Uansett fluevalg på sky fisk, om det er buttdel eller mellomdel som blir montert med fluorcarbon så oppnår jeg den fordelen at alle knuter blir trukket ned under vannflata. Husk at ved nymfefiske i rolig strøm, så kan flua bli trukket ganske langt ned med hele fortommen i fluorcarbon.
Oppskrift på standard tappert fortom for flytesnørefisket etter sommerlaks:
0,52 mm - 1 meter
0,43 mm - 1 meter
0,33 mm - 1 meter
NB: Spissdelen vil variere etter hvor stor flue du bruker, mindre fluer = tynnere spiss. Justeringer om man ønsker en konveks eller konkav fortomsprofil så endres alle parameterene etter ønske.
Dette er i dag de mest brukte snørene av laksefiskeren. I Guideline sitt sortiment finnes; flyt/Hov/s1, flyt/s1/s3, Flyt/s2/s4 og Flyt/s3/s5. Du får også kjøpt Multi Tip snører slik at du kan variere i mellom enda flere synkegrader. Har du disse snørene er du godt forbredt for fiske på forskjellige forhold i elva. Fordelen med disse snørene fiskemessig, er at du kombinerer både dybde og hastighet.
Når det gjelder fortomslengder til dette snøret, så vil jeg si at dette snøret er etablert som et standardsnøre for laksefiskeren. Snørets front fisker i dybdesjiktet rett under overflaten. Derfor kan det brukes som ett allround snøre. Jeg bruker fortommer på 2,5 – 3,5 meter på dette snøret i de fleste situasjoner, den korteste fortomen i raske strømpartier, den lengste i rolige strømpartier. På ekstremt liten sommerelv med kortere fortommer kan dette snører brukes som et ”sommersynkesnøre”, da er fortomslengden ca 2 - 2,5 meter.
Ellers følger også dette snøret tabellen til flytesnøret ovenfor.
Bare navnet på dette snøret, gir meg storlaksskjelven. Dette snøret bruker jeg etter at vårflommen har lagt seg, og jeg bruker det på mange forskjellige vannstander/forhold i løpet av sesongen. Dette er det aller beste ”sommersynkesnøret” jeg vet om. Det er også dette snøret jeg har høyest snittvekt på. Fortomslengden på dette snøret varierer jeg fra 1,5 meter til 2,5 meter, dette etter strømhastighet og dybde. Altså den korteste fortomslengden i de strie strømpartiene, og som med flyt/Hov/s1, den lengste fortomen i de roligere partiene. Dette snøret setter stor krav til kunnskap om fortommer, om man skal greie å utnytte dets fantastiske fiskeegenskaper.
På liten sommerelv når jeg fisker med dette snøret, vil jeg mange ganger trenge en tynn fortomsspiss (0,26 – 0,28 mm) fordi fluevalget ofte kan være ei lita nymfe. Da blir det noe vanskelig med 8er stanga og 0,52mm buttdel og få dette tappert på en slik måte at du kan fiske denne flua med pene presentasjoner. Hemmeligheten er da å bruke Egor fluorcarbon, dette materialet har så sterk knutestyrke at jeg kan tappere med større diameterforskjell på fortomsdelene. Det er også en fordel å tappere med en konkav fortomsspiss, der spissen er ca 20cm lengre enn de to første delene. Dette sørger for peneste presentasjon. Jeg bruker alltid fluorcarbon på flyt/synk 3 snøret, dette gir maksimal balanse i kastet.
Oppskrift på eksempel til en fintfiskende, konkav-tappert fortom for flyt/s3-fisket etter sommerlaks:
0,52 mm - 0,75 meter
0,40 mm - 0,75 meter
0,28 mm - 1,25 meter
NB: Det er en fordel med noe kortere fortommer i striere og dypere høler, og når man fisker med synkesnører.
Brukes mest på stor elv. Det finnes et stort utvalg av forskjellige synkesnører som effektiviserer vårt fiske uansett hvordan forhold vi fisker på. I Guideline sitt sortiment, så finnes det snører fra hov/int/s3 til s3/s5/s8. Det er viktig med rett fortomslengde når man fisker med synkesnører. Hele ideen er å komme så dypt og raskt ned til enhver tid i forhold til den aktuelle synkegraden man fisker med. Jeg bruker fortomslengder fra 1 til 2,5 meter. Kortere fortom desto tyngre synkesnøre du bruker. Valg av synkegrad bestemmes av størrelsen på elva. Er elva stor vil utfordringen være å trenge igjennom overflatestrømmen raskt nok, da er det viktig å ha rett lengde på fortommen slik at flua ikke ”henger” igjen for lenge i overflata. Målet er jo å fiske flua like dypt som frontdelen på snøret synker i elva. Igjen vil jeg henvise til lokalkunnskapen for å lage den beste fortomslengden til enhver tid.
Jeg bruker alltid fluorcarbon fortommer for fiske med synkesnører.
Oppskrift på min standardfortom for synkelinefisket:
0,52 mm - 1 meter
0,43 mm - 1 meter
Hvis jeg skal fiske med s3/s5/s8 og de tyngste tubefluene så bruker jeg ofte 1 meter med ren 0,47mm. Da er det ofte så mye strøm og fluen så stor, at den vil svømme fint uansett
