Laksefiske med fluestang tidlig i juni på stor og kald elv er en stor utfordring for de fleste, laksens atferdsmønster under slike forhold krever at vi fisker med synkesnører og store tubefluer.
Etter en vinter med mye snø, så vil vi ofte få vårflom under laksestarten. Vannet vil så tidlig på sommeren være veldig kaldt og i kombinasjon med en tung strøm. Laksen vil vandre oppover elva på bestemte steder i hølene både i forhold til dybde og strømhastighet.
Hvis vi ser for oss et tverrsnitt av elva, så deler vi den inn i 3 lag fra topp til bunn. Det øverste vannlaget er det som har høyest hastighet, og dermed har kaldest temperatur fordi det kalde vannet fra snøsmeltingen dras med av overflatestrømmen. Dette vannlaget blir for tungt og kaldt for laksen å svømme i. Det midterste vannlaget er litt roligere og varmere enn overflatestrømmen. Laksen kan ofte svømme i dette vannlaget, litt avhengig av terrenget i elvedalen. Men det er det nederste vannlaget som er mest effektive å fiske i under slike forhold. Så dypt ned i elven er strømmen roligere, vannet møter motstand og blir påvirket av steiner og groper. Det gjør at vannet blir noe varmere her. Dette er også den plassen laksen oftest velger for sin vandring opp elva i forhold til temperaturen og for å spare energi.
Terrenget endrer seg hele tiden i elvedalen, det er dette som påvirker elvens ferd mot havet. Mange steder svinger elva på seg, og på slike plasser vil det alltid være størst vannpress i yttersvingen. Her går ikke laksen på stor elv. I innersvingen vil strømmen være roligere, så vil strømhastighetsforskjellen skape en ”strømkant”. Under vårflom-forhold så er det i denne strømkanten og inn mot land vil du finne de beste laksetakene. For at flua skal være på fiskbar dybde når den treffer strømkanten, så er det viktig å bruke ei synkeline. Klumpen lander lengre ute i hovedstrømmen og må skjære igjennom denne før fluen kommer over laksetaket. Har du da satt på riktig synkesnøre med tung nok synkegrad vil dette hjelpe deg til å få flua og snøret gjennom overflatestrømmen, slik at du fisker så dypt og rolig som mulig i dette strømskillet.
Andre steder der elven har noenlunde lik strømhastighet fra bredd til bredd, er det viktig å se etter steiner og andre tegn som tilsier at laksen kan stoppe opp for en pust i bakken. Steder der elva smalner inn, brekkanter ut av hølene og strømmer som går inn i hølene er som regel gode huggplasser for fiske på stor elv. Det er også lettere å dekke hele elva på slike steder i forhold til kastelengder, og man føler en viss trygghet for at laksen vil se flua og sjansen for at den tar er bedre her.
Det er veldig viktig å være kjent på sin fiskeplass, uansett når man fisker i sesongen. Dette gjør at du vet når og hvor det er best å fiske. På stor vårflomelv det alltid "mer vann pr laks", da det ikke er så mange lakser som har vandret opp så tidlig på sommeren. Senere på sesongen med lavere vannstand og laks i alle vektklasser på vei opp elvedalen er den mye lettere å observere. Kjenner du din elv sitt oppgangsmønster og ditt vald sin funksjon i forhold til hvilken vannstand det er oppgangshindrende på – øker mulighetene dine betraktelig.
Under vårflommen så handler det om å ha fluen mest mulig i vannet for å treffe på laksen som kommer vandrende oppover. Da er det en stor fordel å bruke tiden sin på rett sone/høl på valdet du har. Sjangsene på en ukes fiske reduseres hvis du fisker litt over alt, helt tilfeldig – da gjerne på plasser som er typisk best på lavere vannstand.
Dette er en god regel som gjør at flere fiskere kan kan fiske effektivt på samme valdet på jakt etter storlaksen. Når man følger denne regelen kommer man inn i et gangmønster som gjør at etter hvert kast så går man et skritt videre. Ett lite tips i denne sammenhengen er å stå i ro når man trekker inn skytelinen. Å faktisk heller gå dette skrittet rett etter at du har kastet snøret ut i elva, gjerne i kombinasjon med kast på 70 til 90 graders vinkling. Og samtidig legger inn en kraftig oppstrøms luftmending som hjelper deg til å få stor slakke mellom snøre og stang. Denne teknikken sørger for at snøret ditt synker mye dypere ned tidligere i driftet. Ved å gjøre dette, så fisker du fortsatt etter reglene samtidig som du øker muligheten for en laksfight.
Når vi snakker om vårflomfisket så er dette i perioder der det er snøsmeltingen som utgjør en vannstandsøkning, og ikke regnet som vi må forholde oss til senere på sesongen.
Smeltevannet som vi fisker i, for eksempel nedre deler av Gaula, kommer fra fjellene i områdene rundt Ålen. Det er mange mil mellom der snøen smelter og begynner sin ferd nedover dalen i forhold til hvor man fisker. Dette, sammen med at snøen smelter når solen står på og temperaturene er høyest - midt på dagen. Så vil man få ganske store døgnvariasjoner i vannstand i disse periodene. Når snøen smelter og gir vann på dagtid oppe i Ålen, så kommer det normalt ned til nedre del av Gaula og gjør at elva begynner å stige rundt kl 12-15. Da stiger elva jevnt, fort frem til rundt midnatt. Før den begynner å synke på tidlignatten og er på bunn igjen kl 12-15. Så stiger den på nytt igjen og det samme gjentar seg til enten været blir kaldere eller at snøen begynner å minke.
(Bildet under er et eksempel på dette fra 2020 i Gaulfossen).
Det vi kan tolke ut i fra denne grafen er når på dagen det er høyest andel av rent smeltevann i elva. Når elva er på topp i vannføring, så er det fordi det kaldeste, rene smeltevannet dominerer i vannmassene. Dette utgjorde i 2020 i samme periode at elva gikk fra 4-5 grader på kveld og natt til 6-7 grader på morgen og formiddag. Dette utgjør enormt mye for oss fluefiskere på jakt etter tidliglaksen. Både med at kravet fra laksen sin atferd er vanskeligere på 4 grader enn 7, og at vannstanden er høyere og gjør at det blir vanskeligere å få ned synkelinen nok i mange situasjoner.
Det jeg vil konkludere med dette, er at man bør legge inn fisketrykket når elva er synkende og gjerne på sitt laveste. Det er dumt å brenne kruttet på nattfiske når elva er på sitt høyeste og kaldeste. Da er det bedre å legge seg tidlig å stå opp i rett tid å fiske hardest fra kl 6-15 og heller hvile resten av dagen.
Tradisjonelt sett er det tohåndsstenger i 14-16 fots lengde som brukes mest på denne tiden av sesongen. Oftest i snørevekter i #9/10 og #10/11. Jeg mener at så kraftige stenger gjør det mye enklere å håndtere slike forhold. En lang stang har flere fordeler. Spesielt når det kommer til at vadingen ofte er dypere enn ved sommerfiske, og at man kan bruke tyngre klumper som gir lengre rekkevidde og bærer store og tunge fluer bedre. En skyteklump på 44 gram vil ha en bedre synkeeffekt i strømmende vann enn om man bruker en klump på 32 gram, spesielt under forhold der man virkelig må på med de tyngste synkelinene. En annen fordel med en lengre stang er at det er lettere å holde snøret høyt opp, så man kan styre snøret og flua over strømkanter for å forsinke hastigheten på flua over de beste huggplassene. Det er fullt mulig å ha et effektivt fiske med kortere stenger også. Dette avhenger av hvor store elver du fisker i. Mange velger i dag kortere tohåndsstenger i 12 og 13 fot. Dagens synkesnører er så behagelig å kaste og fiske med at i dag er det lettere å fiske med synkesnøre uansett stangvalg.
Jeg har fisket i alle år med Guideline sine forskjellige synkesnører. Felles for disse snørene er at de er veldig enkle å løfte opp av vannet. Du vil ikke føle at synkesnørefiske med disse snørene er så tungt. Dette er en del av totalkonseptet som inneholder alt det du trenger for et effektivt synkelinefiske. Det som er viktig under vårflommer er at hele skyteklumpen har synkende effekt. Når bakdelen av snøret også synker så har du mulighet til å senke hastigheten på driftet. Med en flytende bakdel så vil du ikke få flua dypt nok og hastigheten til å gå sakte nok som vi ønsker på kald elv. Her har vi de synkende Classic Scandi bodyene i s1/s3 for situasjoner der laksene kommer på innsiden av strømmen eller for grunnere partier. Mens hvis man skal dypere ned så har vi s3/s5 bodyen som gjør at du har mulighet til å få ned hele klumpen godt, og tilpasser synkehastigheten på spissene etter det situasjonen tilsier.
Fortommen (kan du lese mer om her) spiller en viktig rolle for fiske med synkesnører. Det er viktig at fortommen ikke blir alt for lang og tynn. Jeg bruker fortomslengder fra ca 1,5 til 2,5 meter. Ofte med to forskjellige tykkelser. Min standardfortom for vårflomsfisket er 1 meter 0,52mm og 1 meter 0,43mm. Jeg ønsker å ha 0,52mm som butt for å overføre energien fra klumpen godt, men synes denne er for tykk å binde flua på og da reduserer bevegeligheten på flua. Derfor velger jeg en spissdel på 0,43mm som gjør at flua svømmer fint, men denne hadde blitt for tynn som butt, da det hadde blitt vanskeligere å fått den overrullingen av energi som jeg vil ha fra klumpen. På stor elv med de tyngste synkesnørene og største tubefluene anbefaler jeg fluorcarbon som fortom. Fra Guideline så heter denne fortommen Egor+. Dette er også et knallsterkt materiale i forhold til både bruddstyrke og slitasjestyrke.
Dette er et svært spennende tema innenfor disse forholdene. De fleste velger å bruke tubefluer til synkesnørefiske. Det er lettere å binde tubene slik som vi ønsker dem for fiske på stor og kald elv, enn det vi kan gjøre med krokfluer. Det er så mange forskjellige bindeteknikker og materialer vi kan lage kroppene av, ut i fra hva man ønsker i hver enkelt fiskesituasjon.
Det finnes også et stort utvalg av syntetiske bindematerialer i markedet som hjelper oss til å lage store og glitrende tubefluer. Det er mange fiskere som bruker tyngre tuberør for å komme raskere ned til fisken. Hvordan skal fluene se ut, og hvilken egenskap bør de ha for å fange fiskens oppmerksomhet? Laksens atferdsmønster forteller oss at den svømmer dypt og rolig oppover elvedalen. Snørene hjelper oss med å få flua ned i dypet, men det er flua som må fange oppmerksomheten til laksen. Jeg liker best å fiske med store tubefluer på denne tiden av sesongen. Vingelengden kan være så lang som 10 til 14 cm, spesielt hvis elva virkelig er stor og sikten er dårlig. Binder man inn en del syntetiske materialer i vingen og noe flash i kroppen, vil dette være fluer som synes godt i den store og kalde elva. Fluevalget vil alltid ha mye med ”trua” å gjøre. Binder du ei flue som du synes ser kjempefin ut, er sannsynligheten for at du tar laks på den større. Dette er grunnen til at så mange fluebindere binder egne tolkninger av etablerte mønstre, bare se på alle de flotte variantene av Green Highlander som finnes i dag.
Hvis du ikke har med deg store nok fluer i forhold til hva fiskesituasjonen din tilsier, så kan du bruker en Allys som Hook Guide for å forstørre hovedinntrykket fra fluen din.
Når man kommer til dette spørsmålet er det ikke lett å være kortfatet, men jeg skal gjøre ett forsøk. I dag finnes det mange gamle og gode mønster som er modernisert, blant annet Green Highlander og Jock Scott for å nevne noen. Vi har også mange nye og moderne fluemønster som man bare må binde. Fluene er viktige for oss fluefiskere, vi legger vår sjel i å binde dem så vakre som mulig. Hver gang vi åpner flueboksen for å gjøre et valg, er det med stolthet vi beundrer innholdet i boksen. Og når vi har gjort et valg har vi virkelig tro på at nå vil laksen ta flua.
Hvordan skal mine teorier hjelpe deg til å velge flue? Jo, laksen har ikke ett bestemt mønster på flua på menyen denne dagen. Så ikke stress så mye med akkurat hvilket mønster du fisker med. Det er viktigere når og hvor du fisker og at du fisker dypt nok. Treffer du laksen når den er i aggressivt humør påvirket av forholdene i elva, så kan den ta mange forskjellige fluer. Jeg har sett at fiskere har fått laks på like forhold med mange forskjellige fluer. Visse valg i farger og størrelser vil nok gjøre at du kan være litt nærmere ett laksetak enn andre valg. Tenk deg at laksen svømmer dypt og konsentrert oppover, og at flua «svømmer» nedover. Da gjelder det at flua må vises både på god avstand også så lenge som mulig for laksen. Da er det en liten felle å gå i om du velger små og anonyme fluer på dager med kaldt eller skittent flomvann og dårlig sikt. Da er det ikke sikkert at laksen ser at det kommer en flue drivende nedover. Og hvis laksen ser fluen, så er det ikke sikkert det er nok irritasjon til at den gidder å avbryte ruten sin for å hugge til. Det er jo akkurat det synkesnøret og en stor glitrende tubeflue med sterke farger gjør.
Helhetsinntrykket fra fluen utgjør mer på generelt grunnlag, men om det er en skarp gul-, orange- eller rosafarge har nok ikke såå mye å si.
Ovenfor her så ser du mine favoritter til junifisket. Det som og skiller junifluevalget fra en regnflom senere på sesongen er at vannet kan være nokså klart, da det er rent smeltevann som kommer. Under en regnflom så kan det være 20 cm sikt i elva på grunn av partikler og skitt fra åkrer og jordskrenter som kommer ut i elva med regnet. Der jeg velger utelukkende orange fluer på regnflommer, så åpner det valget til litt andre mønstre under vårflommen.
En skikkelig outsider i juni langs elvene er hvite fluer, det er det ikke ofte man ser. Jeg har hatt mange gode opplevelser med store lakser på Yellow and White wing, også på dager der ikke har vært noe action på de mer "normale fargene".
Etter at jeg begynte med flashwingfluene, så laget jeg en variant av Jock Scott. Det er en flue som blir nesten magisk under vann, med mange forskjellige farger blandet sammen, så er det alltid en farge som hentes igjen av lyset rundt.
Gode fluer når elva er stor, kald og klar er varianter av Green Highlander, Sillen, banan, Rotenon og In Flames. Hvis elva svinger mye i vannstand mellom natt og dag, så kan det bli mer farge på elva, eller om det er innblandet regn. Da bruker vi mer fargesterke fluer som Pathakorva, Sierrakorva, SteffenAllysen og rene orange varianter. Flashwing-fluene er virkelige gode på vårflom, se denne artikkelen for mer info.
Junifisket er det tyngste laksefiske vi kan bedrive. Samtidig så er det her at snittstørrelsen på laksen er størst, noe som trigger ekstremt mange - meg selv inkludert. Dette fisket består av mye tilfeldigheter, spesielt på oppgangen av laks og om det er laks i det området du fisker. Hvis man ser på dette som odds, så er det flere justeringer man kan gjøre for å gjøre oddsen litt bedre, bit for bit.
Jeg mener at det å lese elva og lokalkunnskap om elva og området du fisker i er det viktigste. Hvordan du leser elva og forholdene skaper grunnlaget for valgene videre i prosessen. Det neste jeg tar stilling til er vaderuta, for å komme i rett vinkel på den plassen jeg antar at laksen kommer eller står på. Når vaderuta er bestemt, så må denne fylles ut med rett synkeline. En som er tung nok til å komme ned i tide, men ikke for tung til at den setter seg i bunn på innsiden av strømmen - om det er der du leser at laksen står. Så kommer valget om flua, mønster, tyngde og størrelse. Det er fluene jeg tar stilling til sist, og mener at det er disse smådetaljene fra fluene som er minst viktig. Selv om grunnverdiene på fluene må være til stede for å lykkes oftest mulig. Det værste på tidligfiske er å gå å fiske med dårlig følelse på om du har valgt rett, så godfølelsen må komme når du knyter på den valgte fluen!
Her kan du se filmen "The Big Guns of Guideline" som jeg og Martin Eriksen har lagd fra vårt tidligfiske, som vi deler våre tips for å kanskje lykkes litt oftere under slike forhold.
