Riffling Hitch tuben er en fantastisk turkamerat og ha i flueboksen, den fortjener absolutt sin egen artikkel, her kan du lese om mine erfaringer med denne flua.
En spennende kveld med Riffling tuba i godstrømmen.
Grunnen til at man kan være noe skeptisk, er jo fordi at opp igjennom årene har det dukket opp mange ”nye” fluer men som ofte forsvinner igjen etter en tid, da de viste seg å ikke være så effektiv allikevel.
Jeg ble presentert for denne flua av den kjente laksefiskeren Jan Idar Løndal, Jan Idar hadde vært på Island og fisket, der jobber han som guide og det var slik at han kom over denne flua. Jan Idar ringte til meg en dag i 1999 og fortalte om Riffling Hitch tuben; han hadde voldsomt tro på den i vår kjære Gaula også. Det viste seg at han hadde helt rett, fordi de fangstene vi opplevde i de kommende sesongene var formidable. Jeg kunne ikke tro det var sant, laksen steg igjen og igjen til overflata for å ta denne stripende flua, som tydelig irriterte den mer en noe annet den hadde sett.
Historien
Historien bak denne flua er lang, det viser seg at dette heller ikke er noe nytt i laksefiskeverden. Akkurat hvor lenge siden den første laksen steg opp i vannflata og tok denne flua, det vet jeg ikke: Men historien forteller at også dette skjedde i Skottland, og at det skjedde helt tilbake til Lord epoken. De Engelske lakselordene ga bort sine klassiske laksefluer bundet med guteye til de lokale roerne etter at gutèn ble utslitt på fluene. For de lokale fiskerne var dette svært verdifulle fluer selv om det ikke gikk å feste fortommen i flua på vanlig måte, de måtte kunne fiske med dem. Dermed ble det slått et halvstikk på siden av flua, dette resulterte i at flua steg opp i vannflata og lagde denne ”plogen” som er så viktig for fisketeknikken med Rifflingen.
Så navnet Riffling Hitch er faktisk navnet på knuten, det har ingen ting med fluemønsteret å gjøre. Om denne historien er sann, det vet jeg ikke med sikkerhet, men det høres veldig sannsynlig ut.
Derfra, og fram til i dag er også denne flua modernisert slik at den fiskes for det meste som tubeflue.
Mine første lakser ble tatt på Rifflingen i sesongen 1999, og i de sesongene som fulgte så fikk jeg veldig mange lakser på denne.
Mere materialer trenger du ikke for å binde ei giftig lakseflue.
”Montering” av Rifflig tuben
Bindeteknikken er ikke den store utfordringen med Riffling tuba. Det er viktigere å tenke på hvor lang tubekroppen skal være, eller hvor hullet skal sitte, også hvor stor krok du kan bruke og ikke minst hvordan du bør fiske med denne flua. Riffling tuba skal liksom ”monteres” opp på en slik måte at den går som ei oterfjøl i vannet. Jeg bruker 1,5cm og 1,7cm lange tubekroppslengder på mine fluer, den minste til sekser stanga og krok 12, den største til 8er stenger og krok 10. Så stikker du et hull på siden av fluen rett bak hodet, det er der jeg oftest stikker hullet, så trer du fortommen igjennom for å feste kroken. Nå vil flua være montert riktig. Når du så fisker med denne, vil kroken trekke flua ned i vannet; men fordi at fortommen sitter sideinnfestet i kroppen så vil flua komme opp i vannflata igjen. Når flua så starter sin ferd mot land ligger halve tuben under vannet og halve tuben over vannet, dermed dannes denne plogen. Det er viktig å tenke på at Riffling tuba trenger en viss hastighet for å fungere bra, jeg har ikke hatt samme gode resultat med å twiste snøret selv for å lage denne plogen i de hølene som er for stille.
Når fisker den best?
I dag er det mange laksefiskere som har fått laks på ei Riffling tube, jeg har snakket med mange forskjellige fiskere og de fleste er enige om at det er når elva er liten, eller i høler som er oppgangshindrende for laksen at den fisker best. De aller beste forholdene er når elva er liten og varm og laksen sky: Laksen er ofte vanskelig å fange under slike forhold, derfor er det utrolig flott at det er under disse forholdene Rifflingen fungerer aller best.
Jeg har også tatt laks på denne flua på større elv, og faktisk også så tidlig som i midten av juni selv i Gaula, dette skjedde i en høl hvor laksen stoppet opp for å hvile på sin vandring oppover elvedalen. Derfor sier jeg at du kan ha fine fangster med denne flua i høler som laksen stopper opp i av forskjellige grunner også på større elv.
Hvorfor blir laksen provosert av Riffling tuba?
Jeg mener at det er plogen som hisser opp laksen, hvorfor skulle ellers denne flua fungere så godt: Den ligner ikke på noen insekter fra naturen i det hele tatt, mange av de andre overflatefluene vi bruker er imitasjoner! Men Rifflingen er ingen imitasjon i forhold til selve fluemønsteret.
Jeg har mange ganger tenkt at ”plogen” kan være det som imiterer noe laksen ser på som ”ekte” i forhold til svømmende insekter, og at det er derfor den tar denne flua.
Jeg har sett laksen komme fra motsatt bredd for og ta Riffling tuba, jeg har også sett laks svømme mange meter i overflata for å ta flua, dette har skjedd både oppstrøms og nedstrøms. Det er nettopp dette som vekket mine tanker om at ”plogen” imiterer noe.
En annen mulighet er at ”plogen” irriterer i forhold til trygghet som laksen søker på sin standplass. Laksen finner gode standplasser der den kan stå og hvile og samtidig finne trygghet: Øynene sitter høyt oppe på hodet for å kunne orientere seg gjennom et ”vindu” i overflaten i forhold til predatorer, når så Riffling plogen kommer forstyrrende over standplassen, må laksen på død og liv få fjernet denne irritasjonen som ødelegger dens oversikt/trygghet.
Begge disse teoriene får jeg bekreftet i forhold til hvordan laksen faktisk tar flua.
The take!
Etter min erfaring er det to forskjellige måter laksen tar flua på. Den ene måten er det brutale taket, da ser du hvor sint laksen er når den tar flua. I denne situasjonen ser du ofte vannspruten stå rundt flua rett før den forsvinner og du kjennet att stangen bøyer seg.
Det andre taket er roligere, du ser rett å slett kun hodet på laksen når den kommer rolig opp i vannflata og slurper i seg flua, i denne situasjonen er det ingen vannsprut rundt flua.
Løft ikke stanga til mothugg når du ser laksen, vent med å løfte stanga til du kjenner at snøret strammer seg.
Når elva blir veldig liten, er det mange strømmer/høler som får for rolig strømhastighet, da er det vanskelig å få Rifflingen til å gå rett i strømmen slik at denne plogen dannes. Du har en mulighet til å sette ett hull lengre mot midten av flua, slik at det blir en lengre del av fronten til flua som ploger i vannet, dette sørger for at du kan opprettholde ”plogen” på lavere vannstand, men når elva blir for liten så blir det veldig vanskelig å få den til å gå rett i vannet. Når dette skjer så går jeg over til å fiske med fluer som; Streaking Caddis, Goddard Caddis, Madam X, Muddler og Bombers.
På større elv, i områder hvor laksen går jevnt oppover uten å stoppe, er heller ikke Rifflingen så effektiv. Da er det vanlige tubefluer som gjelder.
Riffling Hitch, tørrflue?
Jeg sier ja, det er ei tørrflue. Nei, vil en erfaren tørrfluefisker hardt påstå: Begge har rett!
Det er ingen imitasjon av insekter fra naturen i forhold til mønsteret, men den fisker i overflata og laksen stiger opp for å ta den. Du fisker med en følelse av at dette er ei tørrflue.
Dette er for meg laksefluefiskets ekstremsport… For ett kick det er når storlaksen tar den knallhardt i overflata.
Kun smålaks?
Ikke la deg lure, laks i alle størrelser tar Riffling tuba. Jeg selv har fått mange store lakser på denne flua: Min kamerat Per Dammen, fanget en laks på 14 kg på Rifflingen fisket med enhånds. Jeg har kjørt på kjempestore lakser som jeg har mistet på lav vannstand, grunnet steiner og kvister som stikker opp på denne vannstanden. Jeg vet at den største jeg mistet var mellom 15 og 18kg! Så det er ikke bare smålaks som tar denne flua.
Fisketeknikken
Hastighet er ett stikkord for å lykkes med Riffling fangsten, jeg har enda ikke opplevd at farten kan bli for stor. Jeg har helt bevist fisket med Rifflingen i svært raske strømpartier, på slike steder står det ofte en del laks når elva er liten. Og det er når Rifflingen ”faller” ned i de blanke lommene og striper der, at laksen kommer opp og tar den. Jeg har fisket i raske strømpartier på svarte natta med regn og vind i luften, men laksen tar Rifflingen uansett.
Når du fisker med Riffling Hitch tuben, bør du hele tiden ”jobbe” med flua i forhold til hastigheten, prøv forskjellige vinklinger på kastene dine. Sørg for at du stresser laksen hele tiden med å variere hastigheten på flua og ikke minst hvordan du beregner ”plogens” ankomst over laksens standplass. Når du fisker med Rifflingen kan det være lurt å kaste ”rett på målet”, beregn at Riffling tuba beveger seg på forskjellig måter over laksen på hvert kast.
Fortomslengden
Jeg liker at fortommen er ca 10 fot, da synes jeg at jeg har best kontroll under kasting og fiske. Det som er litt uvant når du starter og fiske med Rifflingen, er at flua henger noe på siden grunnet sideinnfestingen av fortommen, derfor er det greit med denne fortomslengden med tanke på fluekastingen.
Det samme er det egentlig når flua driver i strømmen også, det er viktig å ha kontroll på fortomslengden slik at presentasjonen av kastet blir bra. Da vil flua starte å ”ploge” med en gang. Er fortommen din for lang kan kastet blir mislykket og flua vil i stedet drukne, dermed dannes ikke ”plogen” og du må jobbe hardt for å få den til å gå på rett måte i vannet igjen. Det siste argumentet jeg har for en fortom på denne lengden er; når flua driver inn mot land er det svært viktig å kunne styre fortommen slik at den holder seg stram, fordi dette hjelper deg til å skape en lengre ”plog”, dette er mye vanskeligere og gjøre med en for lang fortom.
Når jeg fisker med 8er stanga, bruker jeg en fortomspiss på 0,27 eller 0,33mm, alt etter vannstand. Med sekser stanga er det en spiss på 0,23 eller 027 jeg bruker mest.
Bindeoppskriften
Er som nevnt ikke det vanskeligste med Riffling tuben: Det holder med en overvinge og en undervinge av mykt rev hår, og som er like lang som tubekroppen. Jeg starter med å binde inn en liten kropp av Mini Flatbraid, så binder jeg inn vingene på over og undersiden, dette fordi at vingene ikke skal komme i veien for deg når du skal stikke hulle. Binder du Riffling tuba med vanlig hackle vil dette tvinne seg inn i fortommen, slik at flua ikke vil gå riktig i vannet når du fisker med den.
Jeg fisker kun med enhåndsfluestang når jeg bruker Rifflingen, dette gjør at lengden jeg bruker på tubekroppen er fra 1,5cm til 1,7cm lang, dette er et viktig poeng fordi at Riffling tuben henger noe på siden når du fisker med den, det vil si at den har en viss motstand i vannet når du kaster… Fisker du med tohåndsfluestang kan du bruke en lengre tubekropp.
Riffling bindeoppskrift:
Kropp: Large tuberør, 1,5 cm eller 1,7 cm langt. Legg på noen surringer med bindetråd på det tynneste røret (smal), dette innbindingspunktet må ikke bli for langt, da vil ikke den innvendige lengden stemme med tubekroken som skal stå helt inn i tuben. Legg på litt lakk; press så dette inn i det største røret. Dette gjør at flua blir sterkere.
Framkropp: Gull farget flatbraid, legges på helt fremst, husk at hullet i siden som oftest skal sitte rett bak flatbraid kroppen.
Vinger: Svarte myke hår, sparsomt volum, lengden lik som tubekroppen. Vingene bindes inn øverst og nederst på tuberøret, dette for at hullet skal være midt på røret. Jeg snur også vingene når jeg binder dem på, dette vil si at jeg binder inn spissene av håret først, dette gir en fyldigere vingeprofil som jeg liker på akkurat disse fluene.
Hodet: Surres og lakkes på vanlig måte, husk at tuben bør tettes i fronten, jeg gjør dette med å skyve inn et tuberør i small størrelse før jeg binder flua, deretter smelter jeg dette fast når flua er bundet ferdig. Legg merke til sideinnfestingen av fortommen!
Du kan beregne ”plogens” lengde med hvor du setter hullet i siden av tuben, ved fiske i rask strøm, setter du hullet fremme ved flatbraid kroppen. Ved fiske på roligere strømsteder, setter du hullet nærmere midten av tubekroppen.
God fiskesommer.
Hilsen Jan Erik.