Dette er ansett som de vanskeligste forholdene å fiske på. Elva blir liten og varm og det blir god sikt i vannet, fisken blir sky og vanskelig å lure. Laksens oppgangsmønster blir forstyrret, og mange laksefiskere mener at ”nå er elva for lita”. Men elva synker ikke før et stykke ut i sesongen, og da har det gått opp fisk over lang tid. De første laksene kommer opp i elva i løpet av mai, det vil si at hvis elva blir liten etter 1. juli så har det gått laks opp i elva i 2 måneder allerede. Derfor er det som oftest laks i hølene selv om elva synker og får liten vannstand. Det er klart at fisket blir tregere, og det er lettere for laksen å både se og høre oss laksefiskere på liten vannstand. Atferdsmønsteret til laksen endres, og det kan virke som den går i en slags transe, for den er mye vanskeligere å lure. Laksen har ingen atferdsvaner for å tekkes oss fiskere, derimot har den planen 100 % klar for å gjøre tilværelsen i elva under tørkeperioder så behagelig som mulig: Å tro noe annet vil være å undervurdere laksen fullstendig.
Den finner andre standplasser enn den bruker på større elv. Laksen har sitt overlevelsessystem for slike forhold, slik sett blir ikke elva ”for lita” for laksen. Jeg har fisket mye på disse forholdene, og jeg liker å fiske når fisket er tregt, det er mye artigere å lykkes når forholdene er vanskelige. Det er også lettere å se atferdsendringene til laksen på liten elv, da lærer man mye mer om laksens atferdsmønster enn når elva er stor. Jeg har flere forskjellige strategier for å lure laksen på liten elv enn det jeg trenger på større elv. Jeg bruker lettere utstyr, og helt andre fluer enn de vanlige laksefluene, men viktigst av alt; mitt atferdsmønster må også endres.
Laksens oppgangsmønster
Det kan i løpet av sommeren samle seg mye fisk i sjøen når elva blir for liten, men for den laksen som gikk opp i elva i perioden da det var nok vann, fortsetter oppgangsmønsteret om enn noe forstyrret. De fleste tror ikke at laksen tar seg videre oppover elvedalen på liten elv, men det kan jeg fortelle dere at den faktisk gjør. Jeg er rett og slett imponert over hvor sterk denne driften for å komme til ”barndomshølen” er. Jeg har sett laksen i skumringstiden gå rett igjennom strømpartier som faktisk var så grunne, at laksekroppen ble slått i steinene.
Jeg har fanget luset laks 8 mil oppe i elva, i en periode hvor elva ble mindre og mindre over en 3-4 ukers periode. Jeg snakket da med fiskekompiser som var mye lengre nede i elva enn meg, de påsto at nå var elva så liten at laksen ikke gikk fra sjøen engang. Den driften laksen har for å komme seg videre oppover elvedalen er så sterk at det overgår vår fantasi. Det er ikke bare kveld og nattestunder den går videre eller blir aktive i hølene, også på dager med grå himmel og lavt skydekke tar den seg videre oppover etappevis.
Prøv ei tidlig morgenøkt, du vil bli forundret over aktiviteten i hølen på grunn av ny laks som er kommet i løpet av natten.
Det tregeste oppgangsmønster får vi hvis elva blir veldig liten så tidlig i sesongen, at nattemørket ikke er kommet ennå. Du kan merke på laksen at elva kommer til å synke før den faktisk gjør det. Jeg har et par gode fiskeplasser på sommervannstand. Tidligere startet jeg fisket på disse plassene etter at elva ble liten. En dag merket jeg en noe uvanlig oppførsel fra laksens side, dette skjedde ca to døgn før elva sank. I den ene hølen ble det en aktivitet jeg ikke hadde sett før på denne vannstanden, dette var spennende å se nærmere på. Jeg bruker ikke å fiske i denne hølen på så stor elv, fordi den har så rask strøm. Fordi det blir ikke fiskbart her før elva synker, men den responsen jeg fikk da jeg tok noen testkast var virkelig spennende. Det viste seg at mange lakser hadde gått opp i denne hølen, ”nærmest” for å sikre seg en godplass til tørken kom, det tok fire uker før regnet kom etter denne hendelsen. Dette har jeg observert flere ganger i ettertid.
Laksen atferdsmønster
Noe av det mest spennende jeg kan gjøre langs elva under slike forhold, er å observere atferden til laksen. Det er mye lettere å se de forskjellige tingene laksen foretar seg nå enn det er på stor elv, dermed lærer du mer om laksen også. Jeg har ofte brukt mange dager på å studere både en spesiell laks, og observert den samme hølen over lang tid. Laksens atferdsmønster er fullstendig styrt av forholdene i elva, dermed må vi se nærmere på de ”utfordringene” laksen møter for å lykkes med fangsten. Laksens atferd styres av overlevelsesinstinktet i forhold til temperaturer, og den trenger gode skjulesteder med tanke på sikkerheten. – Den søker altså til de stedene i elva der det er best å være under slike forhold.
– Det er disse plassene som blir gode fiskeplasser for laksefiskeren.
På liten elv blir det trangere om plassen, slik at det ofte blant laksene foregår en maktkamp om de beste standplassene. Det kan være stille i en høl i lang tid, men plutselig uten forvarsel kan det oppstå situasjoner, som gjør at laksen tar flua villig vekk. Det er steder i elva som har raskere strøm, skyggebelagte områder, og selvfølgelig de dype hølene hvor du finner laksen nå. Raske strømpartier; fordi her er surstoffinnholdet i vannet bedre og den får beskyttelse av overflatestrømmen, slik at den selv føler at det ikke er så lett å få øye på den.
Du finner også laksen i skyggebelagte områder; her søker den skyggen fra trærne og berg/fjell områder, dette er svalende og tryggere. Jeg har mange ganger sett at laksen beveger seg rundt i hølen etter hvert som sola stiger høyere på himmelen.
De dype hølene; er alltid gode plasser, hit trekker laksen først, for her er det best å være. Men slike høler er vanskelige fiskeplasser for fluefiskeren, strømdraget blir borte slik at den tradisjonelle måten å fiske på, ved å la strømmen gjøre jobben for oss blir borte. ”Elva er for lita” er et begrep som ofte blir brukt av laksefiskere. Laksen har etablerte prosedyrer for hva den må gjøre, for det er ikke akkurat første gang elva er liten. Det er heller laksefiskeren som bør se på sin atferd under slike forhold.
Ser vi nærmere på vanntemperaturer og hva det betyr for laksen, så er det en viss dødelighet når elva blir varmere enn 20 grader. Det hender i liten grad at noen lakser ikke klarer temperaturen av forskjellige grunner, men for alle de andre laksene som tok sine forhåndsregler tidlig nok, er det ikke noe problem at elva i perioder blir liten og varm.
Liten elv betyr klart vann; klart vann betyr sky fisk; sky fisk betyr vanskelig fiske. Det er langt fra enkelt å lure laksen til å ta flua under slike forhold. Jeg vil komme med en del tips om fiskestrategien, jeg har med viten og vilje fisket mye under slike forhold. Dette har lært meg mye om laksen som utfordrer.
Vi har mye fokus på dette med fluer, kasting og utstyr, selvsagt er dette viktige ting, men det hjelper for fangstresultatet å ha kunnskap om laksen også. Jeg har en følelse av at vi laksefiskere er for ”urbane” i vår atferd på fisketur i lakselva. Vi kan med fordel planlegge vår atferd i en noe mer kamuflert retning, det er så stor forskjell på en ørret- og laksefisker som det kan bli. Nymfe og tørrfluefiskeren på ørretjakt speider etter fisken, de ser etter hva den spiser, de planlegger hvordan de skal kaste på den, og mange ganger kan to fiskekamerater konsentrere seg om den samme fisken.
Tenk deg hvor spennende denne fiskemetoden er. Mens vi laksefiskere vader til knærne så vannet spruter rundt oss og står i kø nedover elva. Vi er nok litt ”uskyldige” noen ganger, fordi det hender at det er så mye folk i elva, at vi blir tvunget inn i køfiske via regelen som heter ”bevegelig fiske”. I forhold til denne regelen, så må vi starte øverst på valdet og bevege oss etter hvert kast. Dette er på mange måter en fin regel, den sørger for at alle slipper til. Om det går laks opp elven så fungerer denne praksisen helt greit med tanke på fangsten. Men jeg mener at denne regelen bidrar til at vi fisker for ”urbant” hele tiden. Selv de gangene vi er alene på et vald, så starter vi øverst og fisker oss med mange kast gjennom valdet, dette blir for meg et ”maskinfiske” uten noen planlagt fiskestrategi, hvorvidt laksen går eller står under rådene forhold.
På stor elv starter jeg mange ganger med å fiske øverst i hølen, da bruker jeg god tid og mange kast hvis jeg ser at fisken vandrer opp elva, dette fungerer som oftest greit. Men når elva blir mellomstor og mindre, er det en annen fiskestrategi som er mer spennende. Tenk deg følgene hendelse: Du er endelig kommet tilbake til elva igjen, dette har du gledet deg lenge til, det er ferie, og det er laksefiske. Men akk, vannstanden i elva er ikke bra, den er for liten IGJEN. Det som da altfor ofte skjer er at vi starter øverst på valdet, vader oss i posisjon og fisker med så mange kast vi bare greier igjennom hølen, vi må jo være sikre på at laksen ser flua. Du nærmer deg stedet hvor laksen hoppet, nå skjer det, nå tar den. For sikkerhets skyld tar du noen kast ekstra der laksen står, bytter en flue eller to og ingen ting skjer. Kan det tenkes at slik atferd er noe ”overkill” i forhold til denne situasjonen. Hva gikk egentlig feil? Laksen er jo der. I forhold til min erfaring er dette og undervurdere laksen fullstendig som motstander, dette blir nærmest en ”maskinfiskestrategi”.
Med å fiske på denne måten gir du laksen den beste oddsen for å ta det riktige valget, med tanke på dens framtid. Laksen står der nede i strømmen, du startet fisket noen meter oppstrøm, men fordi elva er liten og vannet helt blankt, så ser den flua di på lang avstand. Den reagerer litt med det samme, men etter å ha sett denne ”trusselen” så mange ganger før flua endelig passerer der den står, har den for lengst mistet interessen, den skjønner at dette ikke er farlig. Ikke start øverst i strømmen slik at du blir avslørt, finn deg en kamuflert posisjon og kast flua ”rett på målet”, det er spennende det, det kan jeg love deg. Eller hva med å kaste oppstrøms i denne situasjonen.
Les del 2 av denne artikkel serien. Da skal jeg fortelle deg om fiskestrategien og utstyrsvalg.