I denne artikkelen skal jeg skrive om forskjellige ting som er viktig og vite når man skal prøve å få barna interessert i fluefiske. Jeg har selv to barn som begge har vært mye med på fisketur i lakselva, dette har gitt meg god erfaring for hva som fungerer for at de skal ønske å bli med på flere turer. Jeg vil skrive om hvilket utstyr som er lett for de minste og kaste med, og også noen turtips som kan hjelpe til med at fisketuren blir en positiv opplevelse for den håpefulle.
Livet er vakkert i enden av fluestanga.
Fantastisk liv
Jeg har fisket med fluestang siden jeg var 10 år gammel, jeg har fisket etter både ørret, sjøørret og laks. Når jeg tenker på alle de flotte opplevelsene og de trivelige stundene jeg har hatt langs elva, kan jeg ikke annet en og håpe at mine barn blir interessert i dette. Det er så flott og se barna lære om naturen og friluftslivet, naturen og dyrelivet gir mange spennende øyeblikk. Jeg husker veldig godt første gang da min sønn fikk se ei flaggermus i skumringa, det var spennende saker det. Dette livet gir et positivt perspektiv på hverdagen, og det kan være en verdifull balanse i forhold til det moderne samfunnets stress og jag. Den største konkurrenten til friluftsliver for barna er jo gaming internett med sosiale medier . Men legger man til rette for et aktivt og morsomt friluftsliv, er ikke barna vanskelig og be med på tur. Dette ligger i alle menneskers natur, men det må på en måte vekkes til live.
Hvor gammel?
Mine barn prøvde fluekasting første gang i 3 års alderen, mange vil si at dette er for tidlig. Men legger man det til rette på en god måte, blir fluekasting en lek som man kan drive med hele året. Vi lekte med fluestanga også på vinteren, jeg har ikke oversikt over hvor mange ganger jeg sto med kjeldress og topplue i snøen, men dette kan være en flott vinteraktivitet fordi snøen ikke sliter på fluesnøret og man forlenger treningssesongen. Den eneste regelen jeg lagde de første årene var at stangtoppen ikke måtte treffe bakken i frem og bakkastet, dermed kom de viktige stoppunktene og snørebuktene tok raskt riktig form. Det er viktig og ikke lage for mange regler, fluekasting skal være morsomt og er man som voksen redd for utstyret slik at det blir for mye mas om forsiktighetsregler – går barnet fort lei.
Vi lagde forskjellige øvelser som gjorde dette morsomt, jeg lekte ofte at jeg var en fisk som var kroket, jeg holdt i fortommen og løp av gårde slik at stanga bøyde seg og snella skrek. Dette ble en populær lek, og gutten lærte med dette og fighte fisken med fluestanga også. Det er viktig at man følger med så man ikke tar i for hardt når man gjør dette, fordi sveiva på snella gjør vondt om den treffer fingrene i utraset. Du kan legge opp blinker på bakken som barnet kan prøve å treffe, men husk og knyte på en ulltråd bit på fortomen slik at det er lett og se om barnet treffer.
Sommeren er for kort, det gjelder og utnytte tiden.
Enhånds eller tohånds?
Det er klart at en 3-6 åring ikke greier og beherske ei tohåndsstang så lett på grunn av vekta på stangen og stanglengden, så det er nok for tidlig. Min sønn startet fluekasting med tohånds i 7-8 års alderen og det var ikke noe vanskeligere og lære dette sammenlignet med enhånds fluekasting. Er utstyret godt tilpasset med et bra fluesnøre og ikke altfor stiv stangaksjon så har jeg ikke sett at det er noe vanskeligere og lære fluekasting med den ene eller andre stangen. Men som sagt barnet bør være i 7-8 års alderen før tohånds er aktuelt.
Hvilket utstyr
Ikke kjøp for billig utstyr til barna, mange gjør denne feilen fordi de tenker at det er lurt og prøve noe billig for og se om interessen utvikler seg. Er utstyret for dårlig slik at det blir vanskelig og tungt og kaste med, så mister de raskt interessen for dette. På mine kastekurs har jeg mange ganger opplevd dette, når de får låne et godt tilpasset utstyr fra meg kommer smilet og iveren tilbake. Husk også at du som forelder er det store forbildet, og de ser med en gang hvor lett og fint du kaster med ditt utstyr og dette ønsker barnet også og få til.
Jeg anbefaler ei fluestang som ikke har for stiv stangaksjon eller er for kraftig i forhold til vektklassen, vi brukte ei enhåndsstang i 8,6 fot og klasse 4 fra 3-6 års alderen. Ei slik stang er veldig lett i vekt, og velger du ei stang med en noenlunde middels aksjon, så vil armstyrken og høyden til et barn i denne alderen fint kunne beherske ei slik stang. Stangaksjonen er veldig viktig, men like viktig er fluesnørets egenskaper. Det gjelder og velge et snøre som ikke har for lang klump, det beste snøret fra 3-10 års alderen er helt klart et WF snøre. Men selv her bør du plukke ut et snøre som har de rette egenskapene, jeg anbefaler snører som har en kortere WF klump fordi det er lettere og holde hele klumpen i lufta. Det er lettere og feile med en for lang WF klump. Jeg anbefaler deg Guidelines sitt Fario Tactical snøre. Er barnet i alderen 3 – 10 år, og det er enhånds som gjelder for ørretfiske, så er dette snøret knallbra. WF klumpen på dette snøret er kort og kraftig slik at snøret ladder stanga veldig lett, dette snøret leveres i vektklassene fra 2- 6. Er det laksefiske som gjelder med sekser stang eller tyngre, så er det Bullet WF snøret eller en skyteklump i ULS serien som gjelder. Allerede i 6 års alderen kan barnet begynne å kaste med ei kraftigere stang, og det tar ikke så lang tid før ei enhåndsstang i klasse 7 er aktuell, og ei slik stang er det ingen problem og fiske laks med.
Stolt ung fluefisker.
Er det tohåndsfluestang som er mest aktuell, så anbefaler jeg ei lett stang i ca 12,6 fot og klasse 7-9. Vi brukte ei slik stang fra Guideline sin Lpx-e serie, dette fungerer veldig godt med et WF snøre eller kort skyteklump.
Når dere fisker er det viktig med en god fortom slik at flua legger seg riktig på vannet så ofte som mulig, dette øker muligheten for fangst betraktelig. Sjekk artikkelen om ”fortommer” under menyen ”fiske” og ”utstyr”. En konveks fortomsprofil er det beste for de yngste fluefiskerne, denne strekker seg helt ut lettere!
Vadebukser eller ikke?
Ei vadebukse gir mange fordeler, men her er det nødvendig med strengere regler grunnet risikoen som det er og vade i ei elv. Jeg bestemte de nødvendige reglene før jeg kjøpte buksa, og avtalen var basert på at om han fulgte reglene skulle jeg kjøpe vadebukse til han. På de første turene vadet jeg sammen med han i elva når han fisket, dette gjorde at jeg lærte han vadekunsten på en lett måte. Det må legges vekt på at det ikke skal vades for dypt, og at barnet ikke løper/hopper i vannet under fiske fordi det er lettere å gli med slike bevegelser. Han lærte også at det kan være skummelt og stå på høye steiner under vann, og at det var tryggere og gå på småsteiner i elvebunnen. Var elva noe større en jeg likte, vadet jeg bestandig sammen med han, jeg var aldri lenger unna en at det bare var og strekke ut armen, hvis det skulle skje noe. Dette ga respekt fra minstemann også, så han skjønte at feil vading kunne være farlig.
Disse reglene ble fulgt til punkt og prikke, og dermed unngikk vi at han stadig var bløt på beina grunnet lave støvler som han brukte før. Vadebuksa isolerer godt, slik at det blir lettere og holde seg både varm og tørr under fiskedager med regnvær, til sist så bidrar ei slik bukse til flere turer fordi de liker og ha det samme utstyret som sin far.
På`n igjen.
Bål og tursjef!
Det er en ære og en stolt oppgave for den minste og få ansvaret for disse to jobbene, legg vekt på bålkosen, det finnes jo ikke noe hyggeligere en og sitte ved elva og bålet og bare slappe av. La barnet bestemme når det skal lages bål, lær barnet riktig knivbruk, ha med noen pølser eller annet å grille. Det er en fin aktivitet både og holde bålet vedlike samtidig som man samles rundt bålet og bare nyter fisketuren. Pass på at du ikke følger samme mønster som på dine egne fisketurer når junior er med, det er dette jeg mener med at barnet skal være tursjef. Turen trenger ikke å være så lang hver eneste gang, om tålmodigheten tar slutt så ikke press igjennom at ”vi blir bare en time til”. Det er ikke så lurt og legge opp turen slik du ville gjort på din egen fisketur, senk kravene og la barnet avgjøre det meste. Det finnes ikke noe mer koselig en å være på fisketur med egne barn, når jeg sitter ved bålet og ser min egen sønn fiske i elva, så gir dette meg en stolt følelse. Hvis jeg klarer og få arvingene interesert i dette, så føler jeg at jeg har gitt dem en verdifull ting som kan gi dem mye i livet, og kanskje de tar med sine egne barn på tur når den tid kommer. Kanskje bestefar kan få være med på noen turer da også, tenk på det da!
Generelle turtips
På fiskedager med mye knott eller mygg er det viktig og være forbredt med insektmiddel for og gjøre det lettere, men når barnet sier at det er nok grunnet for mye insekter, tror jeg det er viktig og avslutte turen. Presser du igjennom at dere skal holde på enda lengre da, vil det neste gang være vanskelig og få den håpefulle med, fordi minnene fra siste tur ikke er av det gode slaget. Det samme gjelder også dårlig vær.
Generelle fisketips
Selv fisker jeg bare med fluestang når jeg drar alene på tur, men det er viktig å huske på at barnet i mange situasjoner ikke kan kaste med fluestang i elva. De dagene det blåser for mye, eller er for stor elv så er det mye tryggere og fiske med ei kasteslukstang rigget med flue og dupp, mark eller sluk, dette forlenger alltid fisketuren om forholdene og været endrer seg etter hvert. Det er også viktig at barnet lærer de andre fisketeknikkene, dette gir turen en god opplevelse.
Hvis det blåser for mye eller er for stor elv til at guttungen kan fiske i elva med fluestang selv, så bruker vi noen ganger og vade sammen i elva, jeg kaster og han får stangen etter at snøret lander i vannet. Vi har tatt flere fine lakser på denne måten. Tenk deg den spenningen det er når laksen tar flua og minstemann holder stanga. Jeg legger også vekt på at han får ta over stanga etter at jeg har fått på en laks, dette er svært populært da vet han at muligheten for og få en laks blir mye større. Så mange ganger sier han når vi sitter ved bålet ”bare fiske du Pappa”. Denne aktiviteten gjør at du etter hvert får fisket mer selv også, samtidig som junior får lært seg og fighte en laks på fluestanga. Dette er en stor fordel når han endelig får på sin første laks elv, og det kan skje før du aner det.
Caths and release må også læres.
Sikkerhet er viktig
Sikkerhet gjelder ikke bare ved bruk av vadebukse i elv, men også for fluekastingen. Derfor er det viktig at du utstyrer barnet med fiskebriller og en caps, dette er enkle ting som kan hindre skader. Ha med deg ei tang for og løsne ei flue som har satt seg fast på feil sted, ei førstehjelpsmappe er også viktig slik at du raskt kan ordne småskader som kan oppstå på turen. Dette bør også voksne fiskere tenke på når de er på tur selv.
Tips om det grunntekniske fluekastet
Overhodekastet består av noen få grunnprinsipper som er viktig å kunne for å forstå dette kastet, disse grunnprinsippene gjelder også for både enhånds og tohåndsfluestang. Det som skiller teknikken med disse stengene, er hvordan du ladder stanga med kraft. Overhodekastet er det viktigste kastet og lære først.
Grunnprinsippene: (likt for enhånds og tohånds)
1) Stanga/hånda skal beveges helt rett i mellom framstopp og baksstopp, dette vil si at bevegelsen skal følge korteste vei i mellom disse punktene.
2) Stanga/hånda skal beveges rolig, men i en akselererende bevegelse mot stopp punktene.
3) Stanga/ hånda må stoppes kontant i både bakslengen og fremslengen, dette sørger for at energien går fra stanga og ut til snøret på beste måte.
4) Stopp og slipp, det er viktig at dette synkroniseres, når du stopper stanga kontant i framstoppen, må snøret slippes samtidig som du stopper. Slipper du før eller etter at du har stoppet, vil du få problemer med og presentere flua pent for fisken.
Dette er de fire grunnprinsippene som utgjør grunnteknikken for begge stengene.
Ikke mas for mye når dere leker/trener med fluestanga, la dette bli en hyggelig aktivitet. Gi barnet noen kastetips i ny og ne, fluekasting må uansett læres over tid når man er så ung. I dag er min yngstemann 11 år, og han kaster med fluestang som en voksen mann. Han lærte Spey kastet og dobbeltrekker i 7-8 års alderen, dobbeltrekket lærte han seg ved kun å se på meg, dette tok ca ett minutt. Hvis barna får prøve fluekasting i tidlig alder, og dette blir utført med jevne mellomrom så lærer de lettere enn voksne som først begynner mye senere.
Jeg ønsker dere en god tur.
Jan Erik.