Det er temperaturen i vannet, vannstand, og fargen på elva, og ikke minst lysforholdene som bestemmer våre fluevalg. Innenfor disse momentene finnes det etablerte fluemønstre som ofte gir oss en trygghet i at vi velger rett flue. På tross av dette er det veldig ofte at fangsten uteblir. Da synes jeg fiskingen blir virkelig spennende, og jeg lærer mest når fisket er vanskeligst.
Laksens oppgangs- og atferdsmønster er påvirket av de forholdene jeg nevner, og det er faktisk dette jeg fokuserer mest på. Jeg prøver å skaffe meg informasjon om laksen går eller står i elva, dette er verdifull informasjon som forteller meg mye om flue og snørevalget. Hvis elva har mellomvannstand, svømmer laksen rolig og uforstyrret oppover, da synes jeg det er greit å velge flue og snøre. Er elva enten kjempestor eller veldig liten, slik at laksen vil stoppe for å hvile i noen områder i elvedalen, kan fluevalget bli vanskeligere. Spesielt når elva blir sommerliten og varm kan fluevalget bli vanskelig.
Ei krokflue velger jeg først og fremst på lav vannstand, dette er både taktisk og praktisk. Taktisk: Ei krokflue bundet med en slank vingeprofil og uten flash materialer vil kunne komme mer overaskende på laksen enn ei tubeflue med større profil, og det er ganske viktig på lav vannstand at laksen ikke ser flua for tidlig. Den tar lettere hvis den ikke ser flua så godt først, da kommer angrepene mye oftere. Praktisk: Ei flue bundet på krok vil komme raskere i svømmende posisjon og fisker mye mer effektivt på lav vannstand og rolig strømhastighet. Den vil ikke ligge i overflaten for lenge slik som ei tubeflue bundet på plastrør og for tykke vinger vil gjøre.
