Krafttilsetingen for fluekasting med tohåndsfluestang

Krafttilsetingen for fluekasting med tohåndsfluestang (The Scandinavian style)

I denne artikkelen skal jeg skrive om hvordan du på beste måte kan utnytte alle kraftreserver i ei moderne tohåndsstang. Denne måten og kaste på skal brukes i alle de forskjellige kasteteknikkene, dette er rett og slett teorien for krafttilsetningen i moderne fluekasting med tohånds og skyteklump!

I Norge har vi kastet med og videreutviklet denne teknikken i mange år, det er flere kjente fluekastere som har bidratt til utviklingen av denne teknikken. Mine forbilder har vært brødrene Syrstad, jeg var så heldig at jeg var i samme team som disse gutta i flere år og dermed kunne jeg ved flere anledninger studere deres teknikk. I dag, veldig mange år senere så har også jeg bidratt med utviklingen av denne fasen i tohåndskastet, og etter hvert fått min ”variant” av krafttilsetningen i tohåndskastet.
Se film om krafttilsetningen nederst i artikkelen.

Teorien

Kasteteknikken har jo utviklet seg i takt med at utstyret hele tiden er i utvikling, det er skjedd mye positivt med både stangaksjoner og snøreprofiler de siste årene. Ser vi tilbake til den perioden det ble brukt mest hele snører (Spey liner), altså forskjellige varianter av WF snører, så var også stangaksjonene ganske annerledes med utgangspunkt i at materialene som stengene ble bygget på ga en helt annen spenst og aksjonskurve.
For tohåndsfiskeren var det den gang mer vanlig og bruke øverste arm som den viktigste krafttilsetningsbevegelsen. I dag produseres stengene med lettere og spenstigere materialer som gir bedre og raskere stangaksjoner, og ikke minst har vi mye bedre snører i form av moderne skyteklumper. Dette gir oss muligheter til og fiske i alle situasjoner på en effektiv måte, og ikke minst setter dette synkesnørefisket på dagsplanen for stadig flere fluefiskere.

Utviklingen av utstyret har altså bidratt til at teknikken for og ladde stangen med kraft har endret seg, ved at vi i dag bruker nederste arm for og bøye stangen mest mulig i tohåndskastet.
Det som faktisk skjer med stangen i den moderne måten og kaste på når vi trekker nederste del av stangen inntil kroppen, er at vi lettere kan bøye hele stangen fra topp til bunn. Dette trekket med nederste arm sammen med at hele skyteklumpen/snørevekten henger utenfor stangtoppen gir maksimal oppspenning av stanga!

Slaglengden er kortere i de moderne stengene og snørene er også kortere i dag, dette gjør at du kan kaste med kortere bevegelser, som igjen er kraftbesparende for armer og rygg. Samtidig som at den egenskapen i stengene hjelper deg til og fiske mer effektivt i vind og på trange fiskeplasser. Legger vi til at stengene er mye lettere i vekt også, så er det mange fordelere med og fiske/kaste med den moderne teknikken og det moderne utstyret!

Teknikken

Det er nederste arm som har de viktigste arbeidsoppgavene, det er også nederste arm som utgjør det meste av teknikken, øverste arm fungerer nærmest kun som et styrestag.
Den øverste armens viktigste arbeidsoppgaver er og holde stangen stødig i kastet, dette vil si at vinklingen av kastet utføres med øverste arm og ikke minst i stopp og slipp fasen av kastet, har øverste arm en avgjørende oppgave. Når nederste arm treffer kroppen i framkastet skal kastebevegelsen stoppes, da vil øverste arm ha en liten vinkel i mellom under og overarm, dette er riktig posisjon på øverste arm før snøret slippes, altså ikke strekk ut øverste arm!

Den nederste armen beveges altså mest, og har de lengste bevegelsene i krafttilsetningen av det moderne tohåndskastet, så vil jeg si at en 80-20 % fordeling er den aller beste. Greier du og ladde stangen med nederste arm hele 80 %, vil du kunne kaste vannvittig bra i alle situasjoner.
Se for deg at snøret ligger i vannet foran deg og at du skal starte kastet, oppløftet med snøret fra vannet foregår på vanlig måte. Når du har fått snøret opp av vannet er du i en svært viktig fase av krafttilsetningen i kastet, når du starter innkastbevegelsen må nederste arm beveges før øverste arm beveges. Dette hjelper deg til at du får en lengre bevegelse med nederste arm i fremkastet, som ladder stangen bedre. Det er faktisk slik at nederste arm hele tiden, både i innkastet og framkastet skal beveges først. Dette gir på en måte en pendelbevegelse med armene.

På mine kastekurs bruker jeg ofte Rifflestroppen, denne hjelper deg på en effektiv måte og kjenne hvordan armene skal beveges. Med denne stroppen på deg kan du ikke bevege øverste arm så mye, derfor må nederste arm brukes i mye større grad for at du i det hele tatt skal greie og utføre noen bevegelser med stangen. Jeg har utviklet et eget grep for den nederste hånda, jeg holder tommelen oppover på siden mot snellefestet, mens de siste 4 fingrene holdes på øvre siden av korkhåndtaket. Dette gjør at det blir mer naturlig og trekke stangen inn mot kroppen, du får også ladet opp mer kraft med bunndelen i framkastet med dette grepet. En annen fordel er at du vil treffe kroppen kun med korkhåndtaket, dette er mye mer behagelig en og slå tommelen inn i glidelåsen/fluebokser osv (se bildet av dette grepet)!

Med dette grepet på bunndelen av stanga og øverste arm sin arbeidsoppgave skal du se for deg at du prøver og bøye stangens bunndel i mellom armene. Husk at når du treffer kroppen med nederste arm og bunndel i framkastet, så skal kastebevegelsen stoppes og snøret slippes. Du vil nå ha en liten vinkel i mellom under og overarmen på øverste arm!

Dette grepet gir en naturlig trekkbevegelse mot magen.

Variasjonene! (med snørebukta i teksten,menes the D-loop)

En annen ting du bør tenke på når det gjelder stopposisjonen med øverste arm i innkastet, er at dette stoppunktet bør varieres i forhold til hvor trangt det er der hvor du fisker. På de vanskeligste plassene må vi sette fortommens ankringspunkt i vannet foran oss, da bør vi ha en kortere armbevegelse slik at øverste arm stoppes tidligere, noe som gjør at stangtoppen ikke kommer så langt bak slik at snøre bukten henger i vannet foran kroppen. På normale plasser er øverste arms stopposisjon lengre bak, altså ved skulderen.

Fisker du på trange plasser, eller med dyp vading og noen ganger under sterk vind, må du også justere noe på innkastet. Jeg er svært opptatt av at variasjoner av kasteteknikkene må til for å løse kasteutfordringene.
Hvis vi ser nærmere på selve snørebukta i ankringen, altså ”The D- Loop”. snørebukta henger i lufta som en D i mellom stangtopp og vannflata, men du kan enkelt variere utseendet på denne bukta om du bruker høyere hastighet på innkastet, eller også hvor høyt/lavt du beveger øverste arm mot bakre stopposisjon. Med en lav arbeidshøyde kan du sette mer fart på innkastet uten at fortommen løsner fra vannet i ankringsposisjon, dette gir en V- form på snørebukta, noe som ladder stangen bedre og gir lengre kast.

– Jeg regulerer farten på innkastet med nederste arm, se for deg at du kontrollert og akselererende presser nederste arm ut fra kroppen med økende kraft. Når du etter hvert kan kontrollere denne bevegelsen, vil du effektivt ladde stangen under alle situasjoner.

– Greier du og strekke nederste arm helt ut foran deg, vil du kaste svært langt i alle posisjoner, dette fordi den helt utstrakte armen gir økt oppspenningslengde mot framstoppen.

– Større fart på snøret i innkastet gir mer kraft i stangen, for når fortommen treffer vannet med høy hastighet så vil stanga bli bøyd kraftigere bakover. Dette vil gi deg en bedre oppspent stang allerede i startfasen av fremkastet, så nå vil du kunne ladde stangen veldig effektivt og dermed kaste lengre. Husk akserelasjonen i fremkastet, og kontant stopp med synkronisert snøreslipp

– Jeg varierer også på tidspunktet når jeg starter framkastet, i de vanlige situasjonene venter jeg med framkastet til fortommen sitter godt i vannet, jeg må vel innrømme at jeg også i de normale situasjonene liker og ha god fart på innkastet. Dette gjør at jeg kan vente litt lengre før jeg starter framkastet fordi at snøre bukta er så stram, at den ikke under noen omstendigheter vil falle sammen i vannet. Denne effekten gjør at stanga blir maksimalt ladet med kraft.

– På de trange stedene hvor jeg må sette fortommen i vannet foran meg, fordi jeg må unngå at snørebukta henger seg fast i trær og busker starter jeg framkastet tidligere. Jeg skyter da nærmest på direkten, altså jeg starter framkastet rett før fortommen lander på vannet. Denne lille manøveren gjør at jeg unngår og treffe med snørebukta i hindringene bak meg. Bevegelsesmønsteret i krafttilsetningen i disse posisjonene utføres med svært korte armbevegelser og med en tidlig stopp mot innkastet.

Treningstips

Hvis du sliter med å oppnå 80-20 % arbeidsfordeling på armbevegelsen i krafttilsetningen, må du huske på at stopp og slipp punktet er noe av det viktigste for og lykkes med kastet og presentasjonen av flua. Du kan kaste helt greit med ei moderne tohåndsstang og skyteklump selv med en arbeidsfordeling fra ca 50-50%. Klarer du og stoppe stangen kontant (bråstopp) og tidlig nok i framkastet for så å slippe snøret i samme øyeblikk som du stopper stangen, vil du kunne oppnå en grei snørehastighet i utskytningen av kastet. Dette gir ikke de smaleste snørebuktene i fremkastet men du vil være på god vei med tanke på og kaste effektivt med dette. Jeg har mange deltagere på kurs som har flotte snørebukter og god snørehastighet allerede fra 60-40 % prosentfordeling.
Årsaken til at ei smal snørebukt er det beste, er fordi at denne viser at du har ladet stangen riktig; ei trang snørebukt fanges ikke så lett av vinden, og vil uansett gi deg lengre kastelengder.

 

Lykke til, hilsen Jan Erik.

 

 

Skroll til toppen