Facebook

Liten sommerelv - del 1 - del 2 - del 3.
Del 3.
Den tredje og siste delen av denne artikkelen handler om fluevalget for fiske på liten sommerelv. Det er ikke lett å velge riktig flue bestandig, og det er ofte flua som urettsmessig får skylda for at fangsten uteblir. På denne vannstanden ser vi ofte at laksen hopper i strømmen, men flua rører den som oftest ikke. Jeg mener at det viktigst er hvordan vi fisker med flua. Skifter vi flue mange ganger i løpet av en kveld, men fisker på samme måte hele tiden, da greier vi ikke å lure laksen til hugg. Jeg forholder meg til insektlivet i elvedalen på en slik måte at jeg hele tiden prøver å endre på hvordan jeg fisker de forskjellige fluene. Jeg ”tror” ikke at laksefiskeren har nok respekt for samspillet i naturen og hvordan dette påvirker laksens opphold i elva gjennom sommeren. Grunnen til dette mener jeg er fordi vi er vokst opp med den teorien om at laksen ikke spiser når den er i elva, derfor blir vi for ”urbane” i vår atferd langs elva uansett forhold. Vi beveger oss på samme måte som vi gjør når elva er stor, dette er feil. Laksen har endret atferd mange ganger under så store endringer i vannforholdene, som bringer fram det temaet som denne artikkelen handler om, dette må vi fiskere også gjøre

Vi vet at laksen tar flua i forhold til ”aggresjon”, den har en atferd som utløser dette for å forsvare seg i forhold til en trussel. I tilegg kan vi utløse instinktet fra den som smolt spiste i elva, det siste punktet tenker ikke så mange laksefiskere på. Vi har faktisk gode muligheter for å fange laksen på så vanskelige forhold i elva, fordi vi kan utløse to forskjellige instinkter hos laksen. Derfor må innholdet i flueboksen utvides mer med et utvalg nymfer og tørrfluer.
Jeg har fisket i Gaula mange ganger når elva har vært veldig liten og jeg har tatt laks på så liten vannstand som 3 kubikk, da så elva ut som en fjellbekk. Under slike forhold er laksefiske en veldig stor utfordring, du må tenke på alt! Det viktigste er kanskje hvordan du beveger deg langs elva, deretter hvordan du fisker flua.

 

Fluebindingen.
I dagens moderne fluebinderverden er det lett å bli villedet i jungelen av bindematerialer, teorier og stor fluebinderkunst. Fluebinding er utrolig gøy, det å kunne binde egne fluer og til og med få fisk på disse, er en totalopplevelse for fluefiskeren. Fluebindingen om vinteren holder liv i drømmen om sommeren som kommer, og alle de store fiskene vi skal fange. Men jeg vet at det er mange fluebindere som er usikre på om deres fluer er fine eller gode nok til å fange fisk. Vi ser bilder av vakre klassiske laksefluer eller topp moderne tubefluer bundet av kjente fluebindere, på dette nivået er disse fluene som kunstverk å regne. De aller fleste tenker at så fine fluer klarer ikke jeg å binde, og dermed mister de trua på sine egne fluer som fiskefangere. Men slik er det ikke, laksen har ikke noe forhold til hvor perfekt eller vakre fluene er bundet, viktigere er det når og hvordan du fisker med flua. Fluebindere som er i stand til å binde så flotte fluer, har dette som en hobby i hobbyen, de er særdeles interessert i å perfeksjonere seg. Mange er med i fluebinder konkurranser og de bruker mye tid på å bli så flinke som mulig. Dette står det stor respekt av synes jeg. Det samme er det med de beste fluekasterne også. Vi har alle mye å takke disse flinke fiskerne for, de drar lasset og vi andre følger etter. Har du bundet en flue som du syntes ble veldig fin, er mulighetene for at du fanger fisk på denne veldig stor. De fluene du liker, fisker du mye med, derfor får du fisk på dem.

Standard laksefluer.
Standard laksefluer er fra kategorien våtfluer, altså fluer bundet med vinge. Dette er de fluene det fiskes mest med naturlig nok, men tenker vi etter så har dette ingenting med insektlivet i elva å gjøre. Det nærmeste vi kan si at de etterligner, er fiskeimitasjoner, vi fanger laksen på disse, fordi vi provoserer huggrefleksene i forhold til forsvarsinstinktet. Dette vil alltid være gode fiskefluer, fordi vi med letthet kan binde dem på en slik måte at laksen, uansett forhold i elva og farge på vannet, vil kunne se dem i sin vandring oppover elvedalen. Vi bruker størrelsen og hovedfargeinntrykket for å provosere laksen til å ta på de forskjellige forholdene. Det finnes etablerte fargeteorier som vi har bundet fluemønstrene etter i lang tid, og som vi fortsatt bruker fordi, dette fungerer veldig godt.

 

Moderne tørrfluer.
Når vi er over i denne gruppen fiskefluer, nærmer vi oss ”matfatet” til laksen. Jeg påstår ikke at laksen spiser i elva av nødvendighet, men jeg har mange ganger sett laks i alle vektklasser ta insekter som driver med strømmen. Riffling Hitch bundet som tubeflue og Bombere er fluer som ligger i denne kategorien. Jeg våger å legge disse i gruppen tørrfluer, fordi disse fiskes i overflata, så laksen kommer opp for å ta dem. Disse to fluene er knallbra fiskefangere, og fluene har hver sin historie, men de trigger laksen på den samme måten, jeg kombinerer disse slik; i de strømmene Rifflingen ikke skaper ”plogen” fordi strømmen blir for rolig, velger jeg å fiske ut økta med Bomberen. Jeg avlutter ofte fiskeøkta på liten elv, med å ”klaske” Bomberen i overflata, dette gjør jeg i strømmer der jeg vet at flere lakser står samlet. Når jeg kaster flua rett mot målet, stopper jeg fluesnøret med fingrene, slik at flua ”klasker” rett ned i vannet over hodet på disse laksene. Det er en spennende teknikk, og ofte utløsende for laksetak på trege fiskedager.

Riffling Hitch teknikken bundet som tubeflue, er den enkeltflua jeg i moderne tid har tatt mest fisk på. De tre første sesongene tok jeg 50 lakser på denne, flere var skikkelige storlakser. Det var Jan Idar Løndal som viste meg denne flua, han hadde vært på Island og testet teknikken der, han kunne ikke vente på å prøve den i våre Trøndelags elver, dette viste seg å bli en virkelig killer. Dette er heller ikke noe helt nytt innen fluefiske, faktisk er Rifflingen av god gammel årgang. Historien sier at dette ble brukt allerede under lord epokens storhetstid, den gang som klassiske laksefluer bundet på enkeltkroker. Fluene var den gang bundet med ”gut eye”, når dette ble utslitt ga de bort fluene til de lokale roerne, for at de skulle kunne fiske videre med disse ble knuten bundet fast på siden av hodet. Det som skjedde da var at fluen gikk på tvers i strømmen og dannet denne plogen som laksen irriterer seg på. Riffling Hitch er faktisk navnet på knuten, ikke på fluemønsteret. I dag er den modernisert for tubefluefiske, der det stikkes et hull i siden langt fremme på hodet av tubefluen. Her trees fortommen igjennom, i stedet for på vanlig måte. Dette sørger for at tubeflua skråner i strømmen og danner denne Riffling ”plogen”. Teorien for at laksen tar denne flua, er at den opplever denne ”plogen” som truende der den står på standplassen og orienterer seg gjennom ”vinduet” i vannet. Når plogen da kommer og forstyrrer roen, må laksen bare få denne bort. Denne teknikken fungerer best på laks som står og hviler.

 

Streamere.
Muddler Minnow er ei vanvittig spennende flue som kan fiskes på forskjellige måter. Dette er egentlig en fiskeimitasjon, så den kan også kalles for en streamer, men jeg har mange ganger fanget laks på denne stripende i overflata. Med flytesnøre og fluorcarbon fortom kan du lett fiske denne flua i vannfilmen, og på liten sommerelv er dette fantastisk effektivt. Men også fisket med synkesnøre er dette ei spennende flue, jeg anbefaler selvsagt flyt/synk snører til dette. En dyp høl som det står mange lakser i og en Muddler fisket med flyt/synk3 snøret, vil kanskje være å utfordre blodpumpa di unødvendig mye.

 

Tradisjonsrike vårfluemønstre.
Streaking Caddis, Madam x, Goddard Caddis og Rakkelhanen, er fluer jeg bruker ofte på sky laks. Jeg fisker mye med disse variantene av rådyrhårs fluer, fluene er bundet på forskjellige måter, slik at alle beveger seg forskjellig i vannet. Jeg binder ikke disse selv, det synes jeg er for vanskelig, så jeg kjøper disse fra Umpqua serien. Dette er fluer som er perfekt bundet, og som det brukes sterke kroker på. Fordelen med å ha Bjørnar Skjevdal bare en telefonsamtale unna er alltid stor, jeg ville navngi dette avsnittet ”klassiske tørrfluer”, men jeg ble anbefalt å revurdere det navnet. Der ser du! Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg kan ingen ting om insektlære, så jeg vurderte disse fluene som tørrfluer, fordi de striper i overflata og laksen kommer opp for å ta dem. Men om jeg ikke kan så mye om insektlivet stopper ikke det meg fra å fiske med slike fluer. Jeg vet at laksen mange ganger beiter, og derfor er disse fluene ofte rette medisin. Jeg har en følelse av at det er flere instinkter hos laksen som provoseres når ei slik flue kommer stripende gjennom det trygge vannspeilet den har over seg. Jeg har også hatt flere spennende stunder i elva, i høler hvor strømdraget er borte på grunn av liten vannstand, og jeg faktisk har kastet i vaket, for deretter å ”trekke” flua hjemover. De tre førstenevnte fluene fisker jeg like godt med i strømpartier som i de rolige hølene i elva. Du kan fiske disse stripende eller med ”dead drift”, mange ganger kombinere jeg dette også. Jeg legger ned flua to meter ovenfor laksen og lar den drive med strømmen, for så å twiste snøret bestemt idet flua passerer over hodet på laksen. Uff i skrivende stund blir de tre månedene som er igjen til sesong start enda lengre. Goddard Caddisen beveger seg på grunn av sine ”følehorn” på en svært spennende måte både når den driver i strømmen og du twister den hjem. Rakkelhanen har vel egentlig ikke på samme måte den stripende funksjonen, dette er ei flue som dykker og kommer opp igjen, når du twister den tilbake. Jeg glemmer aldri første gang en laks kom etter denne flua, det var utrolig spennende. Jeg fisker med Rakkelhanen også i vak, da fisker jeg den svært rolig, noen ganger i kombinasjon med fluorcarbon fortom. Jeg liker denne flua best i rolige strømpartiene.

 

Laksenymfer.
Denne kategorien er ikke akkurat offisiell, det er jo rett og slett ingenting fra naturens side som heter dette. Det er snart 10 år siden jeg tok min første laks på ei slik nymfe. Jeg er tilhenger av å tenke enkelt og min serie med ”laksenymfer” er et klart bevis på dette. Denne flueserien ligger innunder ”motsatt teorien”. Jeg ønsket å kunne fiske med fluer som laksen nesten aldri hadde sett. Det som var planen min for denne serien, var at jeg ville binde opp noen fluer med nymfeutseende som inneholdt mine favorittmønsters hovedfargeinntrykk. Så dette er ikke imitasjonsbinding av bestemte klekkinger, men uansett, dette ble fullklaff med en gang. Nå kunne jeg fiske med fluer som var mindre i størrelsene, og med en helt annen svømmende gange, enn de ordinære våtfluene som det ble fisket mest med. Jeg fisker med disse fluene i alle vannlag, men synes det er svært spennende å bruke flyt/synk 3 snøret sammen med denne nymfeserien. Se bindeoppskriftene av denne serien under menyen ”Tørrfluer/nymfer”. Du bare må prøve Redd Butt nymfa en sen sommerkveld, eller Gaula nymfa tidligere på ettermiddagen.

Hørgård nymfa.
Dette var fluer vi fisket mye med i 70 og 80 åra, etter hvert ble de borte, men i dag er de i handelen igjen. Ta kontakt med Jan Sakshaug på Sakshaug Sport, han kan hjelpe deg med disse. Tidligere var dette knallbra fiskefangere, som med sitt naturtro utseende var mange fiskeres favorittflue. Jeg kom over disse på nytt for fire år siden, dette var i slutten av juli. Jeg dro rett opp i elva, med klokketro på at jeg ville ta en laks denne kvelden. Elva var liten og varm, så jeg søkte til et område hvor nederste del av valdet endte i en stor høl. Inngangen til denne var en fin fluestrøm, jeg satt og ventet til skumringsøkta kom, og allerede på første økta tok jeg en fin seks kilos laks denne nymfa, som jeg da fisket i overflata. Det var en fin opplevelse å ta en laks på ei slik flue så mange år etterpå. Men om du har nerver til det, prøv denne nymfa gjerne på dagtid også med Power Taper flyt/synk 3 snøret.

Link til filmsnutt "Beitende laks" (13 mb).






Til topp
E-mail j-granbo@hotmail.com - Copyright © 2018
Til topp