Facebook

Liten sommerelv - del 1 - del 2 - del 3.
Del 2.
Del to av denne artikkelen skal handle om mine fisketeorier under slike forhold. Når elva har mellomvannstand, og det fortsatt meldes godvær, starter prosessen som etter noen dager gir oss liten vannstand i elva. Fisket i denne mellomperioden kan faktisk være kjempebra. Laksen kjenner på kroppen hva som vil skje, derfor starter en livlig fight i elva for å skaffe seg gode standplasser, før elva synker. Du har sikkert mange ganger sett at laksen, selv langt ut i sesongen kan vandre i en forrykende fart oppstrøms. Prøv å legg merke til hva som skjer med været etter denne observasjonen, laksen gir oss som regel hint i god tid om værforandringene. Fra elva begynner å synke til vi kan konstantere at elva er sommerliten, skjer det veldig mye spennende i laksehølene, dette gjør at flueboksene mine inneholder et større sortiment av fluer enn den gjør under andre forhold i elva. Først i prosessen fisker jeg med vanlige laksefluer i dobbel – og enkelkroker i størrelse 6-8. Når elva er sunket enda litt mer og fått høyere temperatur, finner jeg fram mange forskjellige fluer. Nå er det aktuelt med vanlige laksefluer i enda mindre størrelser, krokstørrelse 10 -14, nymfer i krokstørrelse 10-14, tørrfluer i tradisjonelle og moderne utgaver, også disse fra krokstørrelser 10 – 14. Selvfølgelig bytter jeg ut 8er stanga med en lettere stang som regel klasse 6. Du vil få se bilder av nesten alle fluene mine for sommerelvfiske under menyen ”Fluer” og ”krokfluer”.

 

En vakker sommerkveld.
Jeg hadde akkurat kjørt hjemmefra, hadde ikke kommet lengre enn til Melhus før mobiltelefonen ringte, det var Bjørn Tore som var på tråden. Jeg hadde hørt denne karen mye roligere før, nå hørte jeg nesten ikke hva han sa. Det var noe om en stoor laks som kom i været, før flua hans kom over standplassen til denne laksen på hver økt, men den fa… mæ tok ikke. Slapp av sa jeg, kvelden er ung, jeg er der om 45 minutter, prøv å hvile hølen, æ har med nykokt kaffe. På dette valdet har vi et laksetak som er bra akkurat på denne vannstanden, det var helt sikkert der denne laksen hadde stoppet opp. Dette er akkurat i brytningen mellom to strømhastigheter, den øverste strømmen er raskest, mens der hvor laksen står roer strømmen seg. Når laksen viser seg på denne plassen, er det kommet ny fisk i hølen. Men på denne vannstanden er utfordringen at laksen ser flua på altfor lang avstand. Endelig etter en lang biltur kunne jeg finne min plass i laksbua. Behovet for å roe ned kroppen var sterkt, jeg hadde helt klart fått ”laksskjelven” etter denne telefonsamtalen. Bjørn Tore kunne fortelle meg at på tre økter etter hverandre, viste denne laksen seg i løpet av de tre første kastene han tok øverst i hølen, men når han kom over stedet der laksen sto, skjedde ingen ting. Jeg spurte om han hadde husket ditt og datt i forhold til våre etablerte sommerelv teorier, ja da masa, svarte han kontant. Da skjønte jeg at tiden var inne for nye observasjoner, jeg fylte kaffekoppen, Bjørn Tore fikk beskjed om å fiske. Det var stor spenning i lufta når han var på plass i elva, jeg hadde panoramautsikt der jeg satt i campingstolen. På det tredje kastet, kom laksen i været, det var en fin og blank laks i 8 kilos klassen, Bjørn Tore skulle denne gangen bevege seg raskere ned mot fisken med færre kast. Skal si spenningen var stor da flua gled over godtaket, men ingen ting skjedde. Aldri har jeg vært med på å tømme ei kaffekanne så raskt, dette ble rene styremøtet, nye analyser ble diskutert, nye planer ble lagt og nye fisketeorier ble født. Seksjonering av hølen, ofte flueskifte og teamfiske skulle testet en gang for alle. Bjørn Tore fisket med flyt/synk 1, og ei mellomstor Red butt tube, men denne redskapen blir noe overkill der strømmen roer seg. Vi bestemte at han skulle starte på samme sted, med samme utstyr, men etter de tre første kastene skulle han avslutte. Jeg skulle med mitt flytesnøre og Riffling Hitch tube, ta det første kastet rett etter at laksen hadde markert seg i strømmen, det holdt med det ene kastet. Laksen veide som anslått 8,3 kg. Det ble ikke mer fiske denne kvelden.
Nå måtte vi diskutere hva som skjedde, for alt stemte med denne fiskemetoden, sjelden hadde vi sett en laks så sint da den gikk etter flua. Denne historien får stå som et eksempel for mine fisketeorier som du kan lese om i del 2 av denne artikkelen.

Lese elva.
Det er viktig å være godt kjent, da leser du elva bedre. Det er lettere å beregne oppgangsmønsteret til laksen med å ha god kunnskap om elva. Da kan du se på vannstanden når og hvor laksen stopper på valdet ditt, kanskje du vet om en bedre høl på gitt vannstand. Vannstanden, i kombinasjon med temperaturen i vannet, og lysforholdene i været vil fortelle deg hva du bør fiske med, og hvor du bør fiske. Dette sørger for at fisket blir effektivt.

Motsatt teorien.
Denne teorien bruker jeg veldig ofte når jeg fisker sammen med flere fiskere, dette har lært meg mye om laksefiske. Er det mange fiskere på samme sted, kanskje over lengre tid, prøver jeg andre fiskemetoder enn de andre. Det er en lei vane at man ofte fisker med de samme fluene, og nesten alle bruker flytesnører på sommerelv. Når man har fisket lenge i en høl med det samme utstyret, blir fisket tregere. Da er det viktig å endre fiskestrategi, enten ved å finne en ny høl, eller la hølen du fisker i, få hvile. Tenk deg at du er en laks som står på samme stedet i dagevis, du ser det samme hele tiden, altså ei våtflue, lys eller mørk, som kommer drivende med samme bevegelse og med samme fart hundrevis av ganger. Men når det kommer ei flue som ser helt annerledes ut (nymfe), som fiskes på bunnen i rykkvise bevegelser rett i mot deg. Da kommer reaksjonen ”hva er dette”? Når andre fisker med flytesnøre, fisker jeg med et som synker, når de andre fisker med…. Ja, jeg prøver hele tiden å observere hva som skjer. Jeg ser etter om laksen blir provosert av den strategien som det fiskes med, og hva kan jeg gjøre for å skaffe meg et fortrinn i forhold til de andre.

 

Seksjonering av hølen.
Jeg har fokus på fluesnørenes fiskeegenskaper, jeg velger alltid snøret først deretter flue. Fordi elva hele tiden endrer karakter, er det forskjellige snører som hjelper deg med å bringe flua i riktig posisjon. En meget viktig ting å tenke på, er at de forskjellige strømmene bør fiskes på forskjellige måter selv med samme type snøre. Jeg har god erfaring med å ha fokus på hvordan jeg fisker på de forskjellige strømmene. Dette har med vinklingsgrad og hastighet å gjøre. Hastighet på flua er et stikkord når elva er liten med god sikt i vannet og lav strømhastighet. Det er viktig å beregne vinklingsgraden på kastet slik at laksen ser flua før snøret, da kan du til enhver tid utnytte strømmen til å fiske flua så raskt som mulig. Når jeg kommer ned til elva på en ny tur, sitter jeg ofte og leser elva før jeg starter å fiske. Jeg skaffer meg ofte nyttig informasjon på denne måten, jeg ser hvilken laks som er ekstra hissig, eller motsatt, da kan jeg begynne å planlegge. Husk at den største utfordringen på slike forhold er, ikke å skremme laksen. Den kan høre deg veldig lett, det er nemlig svært vanskelig å vade seg i posisjon uten at den hører deg, vader du for langt ut i elva, ser laksen deg også. Skremmer du først en laks, skremmer du mange. Med seksjonering av hølen kan du selv frede deler av strømmen/hølen, slik at du kan ha flere ”jomfruøkter” etter hverandre, du kan fiske ”innaskjærs” med flytesnøre, på økta etter er det fortsatt ”jomfruøkt uttaskjærs” for din fiskekompis og hans synkesnøre, TØFT.

 

Jeg har noen gode tips til deg når du starter fisket.
- Bestem deg før du starter, hvor i hølen/strømmen du vil fiske.

- Fisk fra land så ofte dette er mulig.

- Prøv å stå så stille som mulig, altså ikke beveg deg mer enn du må.

- Det er lurt å stå i ro på et strategisk sted, hvor du kan fiske av så mye av strømmen som mulig uten og vade, du øker kastelengden i stedet for å bevege deg nedstrøms.

- Når du må flytte deg, gå ett stykke inn på land, ikke kast når du gjør dette.

 

- Seksjoner hølen 1; la deler av hølen få hvile hele tiden, i forhold til bredde, altså ikke kast over hele elva, snøret ditt lager skygge i elvebunnen, dette skremmer laksene nært deg lettere. Kast på en slik måte at det kun er fortommen din som sveiper over standplassene, bruk fluorcarbon til buttdelen av fortommen, dette sikrer en pen presentasjon av flua når du fisker med lange fortommer.

- Seksjoner hølen 2; la deler av hølen få hvile, også i forhold til lengden, ikke fiske hele strømmen/hølen på hver økt.

- Ikke fisk for hardt i hølen/strømmen, ta korte økter og lange pauser.

Rett på målet.
Jeg sier det en gang til; på liten elv er sikten i vannet veldig god, dette betyr at laksen kan se flua di omtrent 20 meter fra der den står. Dette vil selvsagt variere i forhold til hølens karakter, men ofte er det på dette punktet vi feilbedømmer vår strategi. Jeg mener denne atferden kommer fra regelen ”bevelig fiske”, hvorfor kan ikke laksefiskeren gå rett på målet, slik som ørretfiskeren gjør. Vi laksefiskere skal på død og liv fiske hver cm av strømmen med flua, laksen ser flua di for første gang allerede 10-15 meter fra der den står. Når du etter lang tid og altfor mange kast endelig kommer ned til fisken, har den for lengst skjønt at dette ikke var noen trussel. Det er veldig spennende når vi nærmer oss det stedet i strømmen hvor laksen står, men jeg garanterer deg at det er enda mer spennende å gå rett på målet. Denne metoden overrasker laksen mye lettere og den tar ofte flua i løpet av de tre første kastene.
En annen teknikk du med fordel kan bruke noen ganger, er ”senke flua” teknikken, dette utøves på denne måten: Når du kaster snøret ut i elva, så overdriver du luftmendingen enormt, så mye at stangtuppen står rett oppstrøms elva. Når flua treffer vannet, senker du rolig etter med stangen, altså du senker flua langsetter strømmen, slik at den går rett i trynet på laksen. Dette stresser laksen enormt, den er jo vant til at flua beveger seg bort fra den, men med denne teknikken kommer flua rett på den.

 

Ofte flueskifte.
Når elva blir ekstremt liten, har jeg god erfaring med å skifte fluer ganske ofte, det betyr ikke at jeg fisker med 10 forskjellige fluer helt ubevisst på hver økt, Det er som regel tre forskjellige fluer jeg vil stresse laksen med, disse kan være svært forskjellige med tanke på størrelse, farge eller funksjon, dette med utgangspunkt i teorien rett på målet. Jeg bestemmer meg for at laksen skal få mellom 7-10 kast på hvert forsøk, tar den ikke da, så tar jeg en pause for å legge nye strategier. Jeg observerer hva den provoseres av, når jeg finner ut av dette, setter jeg sammen en kombinasjon av tre nye fluer til neste økt, der den flua den reagerte mest på, blir fluevalg nummer en på den neste økta. Denne flueboksen kaller jeg ”situasjonsboksen”. Dette vil si at hver flue blir brukt 3-4 kast før jeg skifter flua i et forrykende tempo, jeg vet at jeg har irritert den litt, da er det viktig å gradvis øke adrenalinet på laksen (uten å skremme den), da tar den til slutt. Prosessen for ofte flueskifte er som regel slik. Jeg velger ei vanlig lakseflue, som er litt stor i forhold til vannstanden, jeg starter fiskingen ca en til tre meter ovenfor laksen, tar aldri mer en tre kast med denne flua. Så skifter jeg i full fart til ei ny flue som er forhåndsbestemt, dette er ofte en liten og anonym flue, når denne legges perfekt ut akkurat der hvor laksen står, så er dette min aller mest spennende stund i elva, den tar som regel ganske kjapt etter dette flueskiftet. Om taket uteblir, så setter jeg i full fart på ei moderne tørrflue, enten Riffling Hitch eller en Bomber/Streaking Caddis. Hvor mange lakser jeg har tatt etter flueskift nummer en eller to, vet jeg ikke, men jeg elsker denne fiskemetoden. Husk at også laksen lenger ned i strømmen, ofte reager på de samme fluene.

 

Team fiske.
Er også en svært spennende måte å jakte etter laksen på. Når du er sammen med fiskekompisen i elva, er det spennende å planlegge fiskestrategien sammen. Dere kan bestemme at en av dere fisker kun øverst i strømmen med passende snøre og flue. Når han kommer til det punktet i hølen hvor elven endrer karakter og hvor andre fiskemetoder vil være bedre, avslutter han og den andre tar over for å gå siste del av økta. Det er altfor mange strømmer/høler som blir fisket med feil snøre, dermed blir laksen skremt og ofte er løpet kjørt i lang tid etterpå. Andre eksempler på team fiske kan være: Planlegg hvordan fluer dere skal bruke, varier mellom standard laksefluer, nymfer, tørrfluer i moderne og klassiske utgaver. Det er viktig å variere, altså hele tiden trigge laksen til å forholde seg til nye ting, dette stresser laksen positivt. Husk å fiske korte økter: Hvis jeg er på fisketur alene, teamfisker jeg ofte med meg selv, mulig det høres dumt ut, uansett, dette er veldig effektivt. Mange ganger rigger jeg opp to eller tre stenger, disse rigges med forskjellige snører. Når jeg går ned til elva, har jeg med meg alle disse. Jeg setter igjen stengene fordelt nedover hølen. Da kan jeg fiske meg ned til neste stang, for så å bytte og dermed fortsette økta med et nytt snøre, som passer bedre til de neste strømmene. Mange strømmer egner seg best for å fiske oppstrøms på liten elv med sky fisk, da er det greit å seksjonere hølen. For eksempel øverste del av strømmen = tradisjonell fisketeknikk, nederste del av hølen = oppstrømsfiske, her kommer team fisket inn som en naturlig del. Jeg har mange flere eksempler på denne fiskemetoden, bare bruk fantasien: Jeg vil påpeke en ting, team fiske gir laksefisket en ny dimensjon, nyt sommeren, nyt fiskedagen, lær mer om laksefiske sammen med fiskekompisen din.

Utstyret.
Stikkordet er lettere utstyr; jeg skifter nå ut 8er stanga med ei i klasse 6, faktisk også noen ganger på dagtid med klar himmel så bruker jeg ei 9 fot klasse 5. Det er et poeng at stangen har fighting butt, for noen gangen kan skikkelig stor laks blir irritert nok til å utfordre deg. Det er stor forskjell på et snøre i klasse 8, og et i klasse 6, elva er liten og klar, og fisken er sky, da gjelder det å legge snøret pent i vannet. Det er faktisk også stor forskjell på en skyteklump og ett WF snøre, når jeg fisker med flytesnøre så bruker jeg alltid WF snøre under disse forholdene, det legger flua penere. Jeg har ett ”hemmelig” triks, mange ganger når jeg fisker med 6er stanga, bruker jeg ett snøre i klasse 4, da legger jeg flua ”dunlett” i strømmen, men når laksen tar så har jeg både 6er stang rygg, og ei stor god snelle til å fighte laksen med. Husk at dette endrer kasterytmen noe, da snøre blir for lett til stanga, men velger du et moderne WF snøre, så går dette som regel veldig greit. Jeg bruker Guideline Tri Cast, dette er et kjempebra snøre til dette fisket. Det snøret jeg tar de største laksene på er ikke flytesnøre, men Power Taper, flyt/synk 3 snøret til Guideline, dette er et tøft snøre å fiske med, fordi dette kombinerer det å fiske både dypt og raskt, noe som er svært giftig på treg sommerlaks.
Lange fortommer er nok et viktig punkt, det er effektivt med lang avstand mellom tuppen av fluesnøre og flua. Jeg fisker med fortomslengder mellom 4-6 meter, den tynneste spissen jeg bruker på 14 krokfiske er 0,17mm i Gaula. Fluorcarbon klarer jeg meg ikke uten, dette bruker jeg på forskjellige måter, i butten alene med vanlig nylon på resten av fortommen og noen ganger kun som spiss. Dette fortomsmaterialet påvirker fluas gange vesentlig, så her kan man finne ut nye ting hele tiden. Fellesnevneren for fluorcarbon, er den eventyrlige evnen det har til å strekke fortomen for så å legge flua perfekt der du ønsker, dette er viktig når du fisker med en seks meter lang fortom, presisjonen øker med dette materialet også. Sist men ikke minst vil jeg nevne styrken i fluorcarbon fortommer i forhold til knute- og slitasjestyrke. Når elven blir sommerliten, så stikker mange store steiner opp av vannet og gjør fighten vanskelig. Du berger flere lakser med fluorcarbon enn med vanlig nylonfortommer. Jeg anbefaler dere Frog Hair fluorcarbon fra Nordic Outdoor, dette er et knallbra fortomsmaterialet.

Fluene.
Dette kan du lese om under menyen ”Fluer” og ”Krokfluer”, der kan du også se bilder og bindeoppskrifter på mine fluer for fiske på treg laks.






Til topp
E-mail j-granbo@hotmail.com - Copyright © 2018
Til topp