Facebook

Fang og slipp.

Dette er et tema som stadig nærmer seg vårt kjære Norge, ser man på regelendringene så ser man at disse blir strengere hele tiden både når det gjelder utstyrsbruk og bag limit. Da det ble innført bag limit i min kjære Gaula for første gang, hadde man lov til å ta 3 lakser i døgnet, for 2008 sesongen er forslaget 1 laks i døgnet, jeg ser dette som en klar utvikling mot ”fang og slipp”. De fleste elvene rundt Midt Norge kommer til å få strengere regler, og slik det ser ut kan hva som helst skje i løpet av de neste årene.

Tradisjonen som bor i oss nordmenn som jegere og fisker er sterke, vi spiser det vi høster av naturen. Naturen har siden tidenes morgen gitt oss det vi trenger av mat og opplevelser, derfor er det så vanskelig for oss å forstå at dette temaet ”fang og slipp” stadig blir mer aktuelt. Det er mange inntresenter i forhold til villaksen, fiskere og grunneiere i både elv og sjø men også lokalmiljøet langs lakseelvene nyter godt av de verdiene laksen representerer. Derfor blir det svært vanskelig og enes om de viktige spørsmålene med tanke på og bevare laksen i fremtiden.

Det overordnede målet bør jo være å bevare villaksen for all fremtid, derfor synes jeg alle debatter er positive rundt dette temaet.
Jeg har selv gått igjennom flere faser de siste årene, det første jeg merket var at det ikke var like moro og fortelle om de mange og store laksene jeg tok siste sesong. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle følge alle regler som ble laget, dette ble et prinsipp for meg. I dag har jeg tatt stilling til at om det blir innført ”fang og slipp” så ønsker jeg fortsatt å fiske, det er ikke bare fangsten som er viktig. Det er så mange opplevelser med det og være ved elva ei vakker sommernatt, bålet, flueboksen, roen og ikke minst den gode opplevelsen det er og bevege seg langs elva med fiskestang – dette vil jeg aldri gå glipp av!

Tenk på alle de tilpasningene vi har gjort i vårt raskt utviklende samfunn, vi mennesker er egentlig så tilpasningsdyktige som det er mulig å bli. Men jegeren og fiskeren i oss er nesten urokkelig, jo laksen må vi ha med hjem. Men hva skjer den gangen det ikke er noe laks å ta med hjem. For ordens skyld, så vil jeg si at den situasjonen villaksen er kommet i er ikke bare elvefiskerne sin skyld, hvem som har skylden er vanskelig å si, til og med klimaendringene er sikkert med på predatorlisten til laksen.
Men vi har alle et ansvar uansett hvordan forhold vi har til laksen, laksefiskerne i elva bør derfor følge alle regler som bli laget. Jeg føler et sterkt ansvar for dette, jeg har ofte min sønn med på fisketur, og ingenting gleder meg mer enn å se smilet og spenningen i guttungens ansikt når vi fisker eller tenner et kveldsbål, jeg håper han kan få oppleve alt det jeg har fått oppleve som laksefisker.

Jeg vil oppfordre alle laksefiskere til å sette tilbake mer laks en de gjør i dag. Jeg tar også med noen lakser hjem, det er en del av totalopplevelsen og kunne spise laksen man har fanget. Når jeg endelig utpå høsten kan dekke bordet med røket laks og tilbehør, synes jeg livet er perfekt. Men det finnes et annet perspektiv også, for den følelsen det er når du kjenner kraften kommer tilbake i laksekroppen, og du ser den svømmer tilbake i strømmen, så er det faktisk en enda større opplevelse enn å ta livet av den.

 

 

Det innebærer et stort ansvar og sette tilbake laksen, dette bør planlegges i forhold til landingsplass og ikke minst om laksen kan settes tilbake i forhold til skader den kan få underveis i fighten. Husk at laksen er enormt sterk, tenk bare på den lange vandringen den har gjennomført fra havet og til elva, den har en viljestyrke som er imponerende. Derfor er det ikke noe problem og sette tilbake de fleste lakser, bare man planlegger dette.

I den kortfilmen du kan se her om gjenutsetting, ser du hvordan dette bør foregå. Finn deg en fin plass å dra den inn på, ikke løft den på land. Du må også planlegge om du skal ta bilder, slik at du ikke holder på for lenge med den. Ikke løft den opp av vannet, det verste du kan gjøre er å løfte den opp etter spolen, det tåler ikke ryggraden og du ender opp med og skade en laks du egentlig kunne sette tilbake igjen. Hold laksen hele tiden i vannet, sørg for at den har strømmende vann inn i gjellene, hold den oppreist i vannet – etter en liten stund kjenner du at kraften kommer tilbake i kroppen og da er det bare å slippe laksen. Nå kan du sette deg ned med kaffekoppen og nyte opplevelsen med den beste samvittighet.

Se videosnutt her.

Jan Erik.






Til topp
E-mail j-granbo@hotmail.com - Copyright © 2017
Til topp