Facebook

Det tøffeste enhånds fisket.

Prøv laksen med ei 10 fots stang i klasse 9.
Ventetiden er endelig over, vinteren har trukket seg tilbake og vår har blitt til sommer. Det er endelig start på laksesesongen.
Mange nye og vakre fluer er bundet. Kanskje har du satset på å binde noen som er ekstra store for å lure vårlaksen til hugg tidlig i sesongen på stor og kald elv.
Juni i ei norsk lakseelv, er som ofte beskrevet noe av det vakreste som finnes for en laksefisker. Elvedalen er grønn og frodig, elva har god vannstand og storlaksen er kommet opp i sin barndoms elv.
I det øyeblikket man rigger opp stanga, ser utover elva, leter fram den tubeflua som man bare vet vil friste laksen denne dagen, da er opplevelsen total. Tubeflua knyttes på fortommen, og du sjekker at knuten er sterk nok, deretter beveger du deg forsiktig ut i elva. For et øyeblikk dette er; å kjenne elvas strømvirvler mot vaderne igjen.
Synkesnøret dras av snella, og du legger de første kastene der du vet laksen stopper opp. Etter noen kast med vanvittig høy spenningsfaktor, kjenner du et tungt drag fra storlaksen dypt der nede i godtaket. Du løfter stanga og får den tilbakemeldingen du har gledet deg til – laksen sitter og fighten kan begynne! I hånda har du kanskje ei kraftig bøyd enhånds fluestang.

Dette gir meg et voldsomt kick hver eneste gang. Den følelsen det er å fiske med en så lett, men kraftig stang, i forhold til at det er stor elv, er bare helt fantastisk. Det er noe med forholdet mellom den brølende elva, og den smekre stanga som gir dette kicket.

Det som ofte er beskrevet som det mest spennende fluefisket etter laks, er tørrfluefiske under forhold med sommervannstand. Dette kan selvsagt være tøft nok, men det er mulig å øke graden av denne spenningen også.

Mine opplevelser for hva som er spennende å fiske med, bestemmes av forholdene i elva. Jeg fisker mest i Gaula og Orkla. Når disse elvene er mellomstore eller store i vannstand vil de fleste fiskere bruke tohåndsstang, dette er normalt stenger fra 12,6 fot til 15 fot.
Dette vil uansett være det mest fornuftige å fiske med, fordi det er store elver som på god vannstand fiskes med synkesnører og tubefluer. Dette vil aldri bli kjedelig, det er ikke det jeg mener, men det finnes en annen fisketeknikk som øker spenningen enda mer. Det er så moro og spennende å fiske med ei slik stang på stor elv, at det blir nesten som om man spiller tennis med en spiseskje.

Jeg flytter hele tiden mine egne grenser som fluefisker, dette er en konstant prosses.
Mange drømmer er oppfylt i løpet av mine fisketurer, men det fødes stadig nye drømmer og mål. Det er dette som driver meg fram, og øker fiskegleden.
For bare få år siden snakket ingen om enhåndsstang og fiske med synkesnører, men i dag er dette fullt mulig å kombinere på en lett måte. Tidligere var enhåndsstanga oftest brukt med flytesnøre og til sommerfiske.
Guide Line introduserte sine Dobbel Dencity synkesnører for 5-6 år siden, og etter dette forandret bruken av synkesnører seg fullstendig. Nå kunne alle fiske med synkesnører fordi disse var lettere å kaste med.
Jeg hadde lenge før dette fisket med enhåndsstang og synkesnører, men det ble så mye lettere med de nye snørene. Tidligere var det tungt å fiske med synkegrad 2, men nå ble det lett å fiske med synkegrad 4.
Jeg har i de senere årene fått en forkjærlighet for enhånds stenger i 10 fots lengde og klasse 9.
Denne kombinasjonen mellom lengde og vektklasse gir en opplevelse av rå kraft og følsomhet. Jeg fisker med ei slik stang når elvene har stor vannstand, og da er det som oftest synkesnører jeg fisker med. Klumplengden vil være fra 10 -10,5 meter med synkesnører fra synk 1-4, med synkegrad 5-7 er lengden ca 8 meter, dette er litt avhengig av hvor mange vektklasser jeg går opp. Når snørene er perfekt tilpasset stangen er dette en fryd å kaste med, dette må bare oppleves.

Det er enhånds stenger i klasse 8 jeg fisker mest med. Dette er allround stangen i de store elvene for det normale enhånds fisket etter at vårflommen har dempet sitt sinne.
Jeg fisker mest med tohåndsstang når elva brøler mot meg med sine sterke og strie vannmasser. Ofte kommer laksen svømmende nærme land på stor elv.
Derfor ønsker jeg å utfordre laksen som stiger opp i elvene først i sesongen, med enhåndsstang, og under slike forhold kan en stang i klasse 8 bli noe lett.
Årsaken til dette er ikke bare selve fighten, men mest fordi det er veldig vanskelig å kunne løse utfordringen med enhånds fisketeknikk på stor elv med synkesnøre og tubefluer.
Det er nemlig synkesnører og store tubefluer som er best å fiske med på flomelv, derfor er det greit å kunne benytte seg av de ekstra hestekreften som ei enhånds stang i klasse 9 kan hjelpe deg med.
AFTM klasse 9 i kombinasjonene 8/9 eller 9/10 kjenner de aller fleste kun på tohånds stenger. Jeg mener at følelsen denne vektklassen gir på ei 10 fots enhåndsstang, er en helt annen enn det du opplever på ei tohånds stang, man kjenner liksom ikke denne vektklassen helt før man har prøvd dette selv

Det er viktig å vite at vektforskjellen på en stang i #8 og en stang i # 9 fra samme stangserie og samme lengde er 5-10 gram. Dette merker du nesten ikke.
Vekten på skyteklumpen til 8 stanga vil variere fra 20 -22g og på 9 stanga vil den være fra 23 – 25g. Jeg har veldig gode erfaringer med Guide Line sine Power taper enhånds synkesnører i 8-9 til 9 enhånds.
Jeg fisker ofte med synkesnører på mine #8er stenger, dette er behagelig helt opp til synkegrad 3/4 snører, med #9er stenger er det ikke noe problem med synkesnører i synk 7.

Husk den viktige forskjellen det er mellom tohånds og enhånds synkesnører.
Et synkesnøre i synk ¾ og klasse 7-8 synker ikke med samme hastighet som samme snøre i klasse 10-11.
Derfor kan jeg også fiske med synkesnører og enhånds på sommervannstand uten å sette fast i bunnen for ofte. Et snøre jeg liker veldig godt er Guide Lines Dobbel Dencity connect system. Dette er et fleksibelt system med utskiftbare frontdeler, så her kan du variere fra å fiske i intemediet dybde til synk ¾ dybde på kort tid.
Forskjellen her er at den bakerste delen av klumpen er i intermediet synkegrad, og vil dermed sørge for at flua di fisker raskere, etter hvert som du fisker dypere og dypere. Originalsnørene har tyngre synkegrad i bakdelen i forhold til samme synkegrad i frontdelen. Disse fisker best på mellomstor og stor elv. Fisker du både dypt og raskt på treg sommerlaks, er dette ofte svært ”giftig” for å få laksen til å ta flua, spesielt på den store fisken er dette viktig. Alternativet er dypt og sakte i forhold til tyngre synkesnører, dette trigger ikke like effektivt, fordi laksen vil se flua alt for lenge før den passerer standplassene. Husk det er veldig god sikt i vannet under slike forhold. Med flytesnører fisker du høyt og fort, dette er en god smålaks teknikk. Hvorfor skal storlaksen komme opp fra den dype hølen og ta ei lita flue som henger helt oppe i vannfilmen, oftest velger den bort dette. Husk også flyt/synk snørene på slike forhold med liten vannstand.

 

Sommerflommen gir oss alltid nytt håp for laksefangst, denne flommen kan bli like stor som en vårflom. Forskjellen er at den alltid har varmere vanntemperatur = glimrende forhold for ei enhånds stang i klasse 9, og et synkesnøre i S2/S3. Ellers er mitt favorittsnøre på disse forholdene flyt/synk 3.
Mange fiskere bruker flere stenger i en kombinasjon med hverandre, og da er det ofte en 15 foter og en lettere tohånds modell som brukes.
Jeg liker veldig godt å kombinere en 10 foter i klasse 9 med en tohånds stang i 14 til 15 fots lengde når elva har god vannstand.

Råd om stang valg.
Stanglengden på ei slik stang vil være av stor betydning. Jeg anbefaler å kjøpe ei stang i ca 10 fots lengde, dette gir en mye mer fleksibel stangaksjon i forhold til om du velger ei i 9 fots lengde. Denne vil bli mye stivere å kaste med, og dermed vanskeligere å beherske i forhold til alle varianter av spey og snake roll. Ikke minst er det lettere å løfte ei synkeline opp av vannet med en snillere 10 fots stang. Med en lengre enhåndsstang vil den fiskepraktiske utfordringen også bli lettere.

Jeg anbefaler ikke å kjøpe de billigste modellen ved valg av så kraftig enhåndsstang til fiske etter laks i store elver. Fisker du i mellomstore til store elver, er det faktisk slik at kravene du setter til ei enhåndsstang ubevisst er tøffere enn det du gjør med tohåndsstenger. Fordi store tubefluer og tunge synkesnører vil kreve at stangen din har en kraftig rygg, men stangen må også være lett i vekt. Tilslutt er det kjempeviktig at aksjonen ikke er for stiv, for da blir stangen vanskelig å kaste med.

Jeg har fisket med G-Loomis, Force Lite GLX 9,9 fot #9 i noen sesonger, dette er en kjempebra stang til dette tøffe fiske. Nå har jeg investert i en bedre stang fra den nye serien til Loomis, som heter Native Run GLX i 10 f #9, som har en utrolig kombinasjon av lett vekt og en kraftig rygg med god følsomhet, grunnet den nye aksjonen i denne serien. Huff - med denne på plass i hobbyrommet vil nok vinteren bli enda lengre enn vanlig.


En fiskehistorie.

Datoen var 1. juli, elva hadde steget noe siden sist jeg var her, og jeg visste at det gikk laks. Jeg hadde bestemt meg for å prøve i den smaleste delen på valdet mitt, dette strekket var øverst oppe på valdet.
Problemet her er at hølen er både liten, dyp og stri. Vannstanden denne dagen sa meg at det mest fornuftige ville være ei tohåndsstang, men til tross dette valgte jeg enhåndsstanga i klasse 9 fordi laksen sto 12-15 meter fra land i ei dyp renne og jeg måtte fiske med et synkesnøre. Denne hølen fisker man gjennom med 7-10 kast, med andre ord, her må alt stemme. Valget falt på et synkesnøre i S3/S4, og ei Teal and Silver tubeflue.
Jeg storkoste meg med denne kraftige enhånds stanga, og kastingen gikk liksom av seg selv. Jeg hadde kanskje 3-4 meter av skytelinen ute da det ble bom stopp; det opplevdes som om selve taket varte i mange minutter fra laksen tok flua, til jeg kunne løfte stanga. Alt var så perfekt. Stanga ble så kraftig bøyd at jeg raskt skjønte at dette kunne være personlig rekord på enhåndsstang. Det var et helt vanvittig trykk i stanga, et press så sterkt som jeg ikke kunne minnes fra tidligere fighter. Til tross for dette fikk jeg roen over meg ganske tidlig, fordi jeg hadde så kraftig stangrygg å presse med.
Hemmeligheten for å lande laksen i dette området er å få den til å gå ut av hølen, det er mye lettere å lande den lengre ned på valdet, fordi det er så mange steiner å styre laksen igjennom før den kan landes i denne hølen.

Jeg hadde laksen ca 20 meter fra meg i de første 15 minuttene av fighten, og i denne fasen ble Haltdalsgrepet koblet inn. Etter hvert kom jeg i posisjon nedstrøms laksen og kunne presse den ut av hølen – da fikk jeg se laksen for første gang.
De neste ordene kan ikke skrives ned, fordi jeg er trønder og helfrelst fluefisker, det blir for sterke ord på trykk.
Dette utraset ble ca 100 meter langt, og laksen hoppet høyt flere ganger, og den stoppet bak store steiner for å gjøre det vanskelig for meg. I løpet av denne fighten lovpriste jeg min #9 enhånds stang – følelsen kan ikke beskrives. Etter ca 40 minutter begynte laksen å vise tegn til å gi seg, jeg måtte dra laksen inn med stanga de siste 20-30 meterne til land.
Endelig kunne jeg lande fisken og løfte den på land. Hva jeg tenkte på etter at laksen var sikret, husker jeg ikke, men at livet var verd å leve i enden av enhånds stanga var jeg helt bombesikker på. Dette var personlig rekord på enhånds – laksen veide 14,5 kg.

God fisketur!






Til topp
E-mail j-granbo@hotmail.com - Copyright © 2017
Til topp