Facebook

Årets fluer sesongen 2010, del 3.

Vinteren har for lengst festet sitt grep, dette gjør at fluebinderstemningen stiger rundt omkring i de laksefiskende hjem. I skrivende stund er også den flotte desember måneden i full gang, noe som setter fart i kroppen på flere måter. Med både julestemning på plass og ikke minst den gode lengselen etter å være ved elva igjen, så er det mange gode følelser som farer gjennom kroppen – ja dette er en vakker tid. Jeg er slik at jo nærmere jul jeg kommer, jo mer kjenner jeg at det kribler for å komme i gang med fluebindinga, for meg er dette blitt en tradisjon. Men før jeg setter meg ned ved bindestikka denne vinteren, så skal jeg avslutte denne artikkelserien om mine beste fluer for sesongen 2010. Og hva er vel bedre enn å skrive en artikkel om laksefluer med all denne gode stemningen i kroppen.

Dette er del 3 i årets artikkelserie om mine beste fluer, men denne artikkelen skal ikke bare handle om årets tredje beste flue, men også litt om hvordan jeg planlegger innholdet i flueboksene mine.

Det vanskelige fluevalget.
Mange synes at det kan være vanskelig og velge riktig flue for laksefisket, og veldig ofte er det fluene som får skylden for dårlige fangster også. Man mener rett og slett at man hadde feil flue denne aktuelle fiskedagen, og derfor ble det bomtur. Jeg treffer jo svært mange fiskere på mine kurs, og har en god følelse på hvor vanskelig mange synes dette er.

 

Red Butt nymfa.

Red Butt Spey, fluebinder, Ole Kristian Skaar.

 

Men det og lykkes med gode og ikke minst jevne fangster i lakseelva er nok mye mer sammensatt en bare fluevalget. Fluevalget er viktig, ingen tvil om det. Men om jeg skulle sette opp en liste over hvordan elementer som er viktigst, så er faktisk ikke fluevalget helt øverst på den listen. Ting som lokalkunnskap, snørevalg, kasteteknikk kommer faktisk før fluevalget. Men alt dette kan du lese om i andre artikler på min nettside. Denne artikkelen skal jo handle om fluer.

Hvor mange forskjellige mønster trenger vi i flueboksene, dette kan det være vanskelig å presisere helt nøyaktig, fordi man opplever veldig ofte at forholdene kan variere fra dag til dag. De gamle grunnteoriene for valg av flue, er jo som oftest basert på lysforhold. Det ble allerede på 1800 tallet konkludert med at lyse fluer fisket best på lyse dager, og mørke fluer på kveldsfisket og dager med dårlig lysforhold. Og denne teorien er det mange som bruker i dag også, meg inkludert. Dette er en fin grunnregel, men "ingen regel uten unntak".

 

Granbokohrva dobbelkrok.

Granbokohrva tube.

Granbokohrva Spey, fluebinder, Ole Kristian Skaar.

 

Jeg planlegger mine fluebokser på følgende måte: nr 1 er juniflueboksen, nr 2 er juliflueboksen og nr 3 er agustflueboksen. Årsaken til dette er at værforholdene forandrer seg utover sommeren, og derfor endrer forholdene i elva seg også med tanke på vannstand og temperatur. Og for meg er det da en selvfølge at fluene også må endres ettersom forholdene i elva endrer seg.
Juniflueboksen domineres av store tubefluer med lange vinger og mye flash materialer innbundet i vinge og kropp, disse tubefluene er da tilpasset fiske på stor elv og kaldt vann. Når vårflommen er ferdig ca 15-20 juni her i Trøndelag, så er det tid for juliflueboksen og da bruker jeg ikke de største tubefluene mer denne sesongen, hvis det ikke kommer en større sommerflom. Juliflueboksen inneholder mange av de samme mønstrene som i juniflueboksen, men de er nå mindre i størrelsen og de har ikke så mye flashinnlegg. Denne boksen inneholder en del fluer bundet på vanlige kroker også, men det er fortsatt de samme mønstrene for det meste. Og i tilegg er det kommet til noen mørkere fluer for kveldfisket. Den boksen som skiller seg mest fra de andre er innholdet i augustflueboksen, fordi det nå er mindre elv og ikke minst varmere elv. Så i denne boksen finner du små laksefluer, tørrfluer, nymfer, atraktorer, Riffling Hitch og en del rekefluer. Men så er det også en del andre ting som gjelder i forhold til laksens atferdsmønster i august sammenlignet med de 2 første månedene.

 

Grey And Green Spey, fluebinder, Ole Kristian Skaar.

 

Hva er det viktigste og tenke på ved valg av flue.
Ja hva er egentlig viktigst? Lysforhold, temperatur eller vannstand for valg av lakseflue. Jeg mener at elementer fra alle disse tre faktorene bør være med i vurdering av valg av flue.
Derfor har jeg tre forskjellige fluebokser klar før sesongstart, og som er godt planlagt. Men før å prøve å gjøre det litt enklere å sette sammen et slik utvalg av fluer, så vil jeg gi deg følgende råd. Lysforholdene er en av de viktigste faktorene for meg, og spesielt gjelder dette for juni – og juliflueboksen. Med lysforhold så mener jeg det "totale" lyset som er i forhold til fargen på elva og i himmelen. Du kan nemlig bruke de fleste mønstrene i begge bokser, hemmeligheten er å binde fluene på en slik måte at du tilpasser dem forholdene i elva som er veldig forskjellig i de to første månedene.

 

Som et godt eksempel så kan jeg fortell deg at disse fluene bruker jeg i alle mine tre fluebokser. Green Higlander, Teal and Silver, Granbokohrva, filmflua. Disse mønstrene blir da bundet både som store vårflomtuber, vanlige tubefluer, enkel og dobbelkroker, og som Speyfluer og ikke minst som nymfer til fiske på liten elv. Dette gjør det veldig enkelt for meg og ha god oversikt over de mønstrene jeg har, og ikke minst så gjør dette at det er lett og binde fluene slik at effektiviteten er på topp bak bindestikka og ikke minst under selve fisket!

 

Filmflua, nymfe.

Filmflua, tube.

Filmflua Spey, fluebinder, Ole Kristian Skaar.

 

Poenget er at du vil oppleve de samme lysforholdene under forskjellige situasjoner, du kan ha stor og kald elv med blankt vann og solrik himmel. Men det samme kan du oppleve senere på sommeren også, men da med liten og varm elv med blankt vann og solrik himmel. Hvis du har gode erfaringer med et fluemønster under spesielle lysforhold, så kan jeg garantere deg at du vil lykkes med det samme mønsteret på de samme lysforholdene under andre forhold i elva, hvis du tilpasser mønsteret etter forholdene.
Ta Green Higlander flua som et eksempel, den binder jeg som tubeflue med lange vinger og mye glitter i for junifisket. For julifisket blir den samme flua bundet både som tubeflue og krokflue i mindre størrelser og ikke minst med mindre flash i, grunnet mindre elv og varmere vann. Denne blir også fisket med som Spey flue og små krokfluer både i juli og august, samt som nymfe når elva er veldig liten og varm. Jeg liker veldig godt å planlegge mine fluebokser på denne måten, og det beste av alt er at jeg opplever til enhver tid at jeg har ei flue som jeg vet kan gi meg fisk, selv om forholdene endrer seg!

Tenk over at de fleste fluemønster har et eget hovedfargeinntrykk, eks så har Higlander fluene fargetoner i gult og grønt, mens Red butt flua har sine fargetoner i rødt og svart. Dette er godt etablerte fluemønster som faktisk fisker veldig godt under de rette lysforholdene, og slik har disse mønstrene fungert i mange 10år, jeg mener helt klart at det er en grunn til dette. Det meste fra naturens side er jo kamuflert i forhold til sine predatorer, og det er dette som både skremmer, trigger og frister til angrep. Slik er det også med laksen, og derfor vil det være forskjellige hovedfarger (les fargettoner) på fluene som fremprovoserer hugget til laksen under varierende lysforhold. Og ut i fra dette så kan man tilpasse hvor sterkt (overdrevet) eller hvor kamuflert dette hovedfargeinntrykket skal gi under gitte forhold. Dette varierer man selvsagt med valg av fluebinder materialer. I den ene varianten for flomelv fiske, så er det syntetiske materialer i vinge og kropp som skaper nok lys slik at laksen blir oppmerksom på flua tidlig nok. I en annen situasjon kan det være at naturlige bindematerialer i jordfarger og fullstendig uten syntetiske materialer være den flua som frister til hugg.

 

Granbolænder Spey, fluebinder, Ole Kristian Skaar.

 

Nå vet du litt om hvordan jeg tenker og planlegger mine fluebokser, altså jeg har de fleste av mine fluemønster i mange forskjellige varianter. Da blir det ikke så mange forskjellige mønster og holde styr på, og man føler at man har mye bedre oversikt over utvalget.

Den flua; eller de fluene som kom på tredje plass i denne sesongens kåring var kategorien Spey fluer. Jeg har fisket en del med Spey hacklede fluer tidligere også, men egentlig aldri brukt dem i mitt fluekonsept før de 2 siste årene. Det var Ole Kristian Skaar som tilbød seg og tolke noen av mine egne mønster som Spey fluer. Dette syntes jeg hørtes veldig spennende ut, så han gikk i gang med både Granbokohrva, filmflua, Red Butten, og Granbolændern. Da jeg fikk se disse fluene ferdig var jeg ikke i tvil om at dette kom til og bli veldig bra, dette fordi at Spey fluer har en helt unik bevegelse i vannet når de svømmer igjennom hølen på sommerelv.
Jeg fikk slik tenning på disse fluene at jeg ba Ole Kristian binde fluer som Rotenon, Grey and Green, altså moderne fluemønster som aldri hadde vært bundet i en slik drakt før. De mest vanlige Spey fluene har jo opprinnelse i de gamle mønstrene som Green Higlander, Lady Caroline, Silver Doctor m/flere. Derfor var det egentlig kjempespennende og få de nyeste mønstrene tolket som Spey fluer, fordi det er ingen tvil om at Spey fluer fisker godt under visse forhold.

Tilbakemeldingene fra sjefen i hølen kom umiddelbart, jeg fikk flere fine lakser på disse fluene denne sesongen. Og ikke minst så var det var en helt vannvittig følelse og kunne fiske med mine egne mønster som Spey fluer også, det var liksom sånn at noe falt på plass fordi Spey fluer har en veldig sterk plass i laksefluehistorien, de er klassiske, nostalgiske og helt utrolig vakre og se på. Så på den første økta med filmflua som Spey utgave gjorde det ingen ting at jeg ikke fikk noe, fordi feelingen var bare helt enorm. Hugget kom senere uansett!

Jeg tenker farge, størrelse, form og ikke minst bevegelse når jeg velger fluer. Alt dette er viktig under varierende forhold. Og dette med bevegelse blir veldig viktig når elva er mindre og varmere, derfor fisker vi med nymfer, tørrfluer, atraktorfluer under slike forhold. Og det fiskes veldig ofte med små fluer under disse forholdene, men jeg har mange ganger hatt følelsen av at ei stor flue kan fiske godt på liten elv også – denne antagelsen er basert på "motsatteorien" nettopp fordi at de fleste fisker med små fluer på slike forhold. Og det er ikke enkelt og fiske i en høl hvor det er fisket hardt og for det meste med like fluer i forhold til størrelse. Og de få gangene det fiskes med ei stor flue så er det som oftest at men drar en stor Sunray tube over hølen på siste økta bare for og ha testet et ytterpunkt. Og ei Sunray tube er det ikke mye naturlig liv i, i forhold til bevegelse som bare kommer fra myke materialer. Og det er jo på dette punktet at Spey fluene bundet på enkeltkrok kommer til sin rett, de er slanke og veldig tynt dresset med lange myke hackel, som gjør at de svømmer helt perfekt gjennom strømmen. De er også veldig kamuflerte i forhold til hovedfargeinntrykket (les fargetone), noe som er veldig viktig når man fisker på sky laks. Og sammen med den bevegelsen de har i vannet, så er de ofte de beste fluene og fiske med under slike forhold.

Jeg takker igjen Ole Kristian for god hjelp med sine tolkninger av mine mønster, det har ikke bare vært helt lett, fordi man må holde seg innen de rammene som en Spey flue skal bindes etter for å være ei Spey flue fisketeknisk sett. Men med mange telefonsamtaler, testfiske og sosiale treff langs elva, så er fluene tilslutt godkjent både av opphavsmann og sjefen i hølen. Jeg og Ole Kristian har flere prosjekter med moderne mønster tolket som Spey fluer, men det er ikke alltid så lett og kunne erstatte de fargene moderne fluer har, da materialene i Spey fluer er av en annen kategori, men spennende er det.

Flies of Norway.

Jan Erik.






Til topp
E-mail j-granbo@hotmail.com - Copyright © 2017
Til topp