Facebook

Årets fluer sesongen 2009 – siste del.

Den flua jeg skal fortelle deg om nå, har jeg skrevet om tidligere også, denne flua overrasker meg stadig vekk med jevne fangster, men ikke minst størrelsen på de laksene som oftest tar denne flua. Sesongen 2009 ble noe annerledes en de siste sesongene fordi at det jevnt over var høy vannstand hele sommeren grunnet stadig regnvær. Jeg telte hele 6-7 store og små sommerflommer, dette er det dobbelte av det antall sommerflommer som normalt kommer igjennom en hel sesong.
Denne flua hadde jeg best erfaring med på liten vannstand og sky laks fram til nå, men denne sesongen skulle det forandre seg; jeg hadde jo ambisjoner om å fiske med denne flua som tubeflue også, slik at jeg kunne teste den ut på større elv. Det gav bøyd stang flere ganger denne sommeren, og noen ganger så kraftig bøyd at det knakket i stanga når laksen fortsatte ferden nedover elva i utras på mellom opp mot 100 meter.

Se på den knallrøde butten…

 

Flua jeg snakker om er Rotenonflua, som jeg tidligere har skrevet om denne lakseflua, så finnes det vist flere utgaver av dette mønsteret.
Men min variant er bundet av Randulf Tverrfjell, jeg har ikke brukt så mye tid på og finne ut hvem som er opphavsmann på dette mønsteret fordi Randulfs utgave av flua er så bra at jeg føler ikke at jeg trenger andre utgaver av samme flue. Jeg fikk noen reaksjoner om dette sist jeg skrev om denne flua, der budskapet var at dette ikke var den originale utgaven av Rotenonflua. Men som du skjønner så føler jeg ikke at det var så viktig, da jeg ikke skulle skrive om dette mønsterets eventuelle opphavsmann, men hadde lyst til og fortelle om Tverrfells utgave som knallgod lakseflue.

Du kan lese mer om mønsteret under menyen ”fluer” og linken ”årets fluer 2008 – del 3”.

Så enkel flue, men til de grader så effektiv…

 

Jeg antar at denne flua alene sto for ca 40 prosent av laksetakene min i 2009 sesongen, de gangene elva hadde steget etter et regnvær så fisket jeg mye med tubefluevarianten av Rotenon, og de få gangene elva var liten fisket jeg med den vanlige enkeltkrok varianten i størrelse 6 eller 8.
Som tubeflue fisker jeg med den i 2 forskjellige størrelser også, den minste i 3 cm kroppslengde og da med 5 cm vingelengde, på den største utgaven er tubekroppslengden 6 cm og da med en vingelengde på 8 cm.

Jeg er en ”tenkende” laksefisker, dette vil si at jeg bestandig spør meg selv hvorfor jeg fikk denne laksen eller også hvorfor jeg ikke fikk laks. Dette har gitt meg verdifull erfaring som har skapt gode erfaringer om fluefiske etter laks og ikke minst mange gode minner. Og akkurat det med gode minner er viktig for en laksefisker, fordi at minnene kan man bruke til og ta flere lakser under lignende forhold i elva. Men ikke minst, så kan man nyte de gode minnene under lange mørke vinterkvelder når tankene er ved lakseelva.
Fordi at jeg er en såkalt ”tenkende” laksefisker så tok jeg en prat med Randulf for noen år siden om denne flua, for å spørre om hvorfor han mente flua var så bra. Denne samtalen kan du lese om i neste spalte.

Med disse i på plass i flueboksen øker spenningen.

 

Bøyd stang, med Rotenon på fortommen.

 

En kveld vi satt ved kveldsbålet spurte jeg Randulf om hvorfor han trodde at denne flua var så giftig, det hører med til historien at laksen ofte tar Rotenonflua også når vi fisker med de tradisjonelle fisketeknikkene. Jeg tenkte mye på hvorfor denne enkle flua med en så tynt dressede vinge og hackle kunne være så giftig, Randulf var ikke helt sikker selv, men antydet at den fluoriserende røde butten kunne ha en attraktor funksjon som trigget laksen. Flua er også svært tynt dressed, så det er ei flue som fisker elegant på liten vannstand, disse to kombinasjonene og en aktivt/bevist fiskestrategi er nok med på å gjøre flua til en laksedreper.
Randulf bruker fluoriserende flossilke i den røde taggen bakerst på flua, men han lakkerer også denne med vanlig blank lakk, dette gjør at rødfargen blir enda sterkere og kan være en av grunnene til at laksen reagerer så voldsomt når flua kommer forbi i stor fart.

Bøyd stang igjen…

 

Vel, jeg liker disse teoriene så godt at flua har fast vip plass i flere av mine fluebokser nå. Det som videre gjør denne flua interesangt på flere måter, er at den ikke er så vanskelig og binde heller.
Her kan du se Randulf bindeoppskrift for sin utgave av Rotenonflua.

Tag: Rød fluoriserende flossilke.
Hale: Topping fra gullfasan.
Kropp: Svart flossilke.
Ribbing: Sølv, oval tinsel.
Vinge: Svart hår fra rev. Med flashinnleg fra Flashabou mirage pearl farge.
Front hackle: Lyse blått høne hackle, tynt dresset.

Blank laksen tar denne flua helt i slutten av sesongen også…

 

Jeg fisker med dette mønsteret under alle vannstander så lenge vannfargen er klar, dette gjør at jeg bruker mange forskjellige snører når jeg bruker denne flua, men må vel innrømme at de to snørene fra Guideline som heter flyt/synk 3 og flyt/synk 5 er mine største favorittsnører.
En annen egenskap denne flua har, spesielt som stor tubeflue, er at den fanger laks som går også, og akkurat det er det ikke mange fluemønster som gjør. Erfaringsmessig kan det være svært vanskelig å få laksen til og ta flua når den vandrer oppover elvedalen, oddsen for fluefanged fangst stiger betraktelig når laksen har stoppet opp for og hvile, de fleste fluelaksene blir tatt da! Så det er noe å tenke på! Andre fluer som har samme egenskap er for eksempel, Sunray Shadow, og ikke minst de nye Sunray tubene med store muddler hoder, disse kan du lese om i del 1 av artiklene om årets fluer 2009.

Jeg anbefaler deg og prøve ei Rotenonflue neste sesong, for ordens skyld kan jeg fortelle deg at dette mønsteret fiskes med i mange forskjellige lakseelver, og flua sørger ofte for bøyd stang, hissige utras og dermed gode minner til mange laksfiskere.

Jan Erik.






Til topp
E-mail j-granbo@hotmail.com - Copyright © 2017
Til topp