Facebook

Årets fluer, sesongen 2008.

I denne årlige artikkelen skal jeg skrive om 3 stk forskjellige fluer. Denne sesongen ble så bra for min del at det er vanskelig og gi æren kun til ei flue. Derfor vil artikkelen denne gangen skrives over 3 deler.

Yellow White Wing ble den beste juni flua dette året, jeg har skrevet om denne flua i flere sammenhenger. Opphavsmann for dette mønsteret er den kjente fluebinderen Mikael Frødin, flua er bundet for fiske i klarvær. Jeg har selv bundet en tubeflue som jeg designet for det tidlige junifisket på stor og kald elv, denne flua er svært effektiv og hovedfargeinntrykket i denne flua var også hvitt. Men det bød på visse problemer og skaffe materialer til dette mønsteret og jeg var faktisk også i tvil om hvor vakker jeg syntes denne flua var, tross at den stadig fanget fisk. Så da jeg fikk se Frødins mønster for første gang, falt brikkene på plass. Denne flua hadde egentlig alt jeg hadde sett etter i tankene mine. Flua var penere, lysstyrken i mønsteret var sterkere, og det ble lettere og skaffe materialer til flua.

Dermed var det bare og sette seg ned å binde fluer, den følelsen det er og binde et fluemønster som du er 100 % sikker på at vil fange fisk er bare helt utrolig. Du kan nesten ikke vente til du er på plass i elva og at flua sitter på fortommen.

Jeg har for vane og binde alle mine fluemønster i forskjellige varianter, da regulerer jeg fargestyrken i flua i forhold til hvor stor mengde med flashmaterialer jeg bruker, og noen av mønstrene kan bindes helt uten flash. Jeg binder de fleste fluene i forskjellige størrelser også, da kan jeg fiske med den samme flua under forskjellige forhold. Årsaken til at jeg gjør dette, er at jeg liker en fargekombinasjon bedre under gitte lysforhold en andre fargekombinasjoner. Fisker du når det er godt vær og gode lysforhold på stor og kald elv (juni), og sammenligner dette med fiske på liten og varm elv med samme lysforhold (juli/august), så vil laksen endre atferden såpass mye at fluemønsteret også bør endres.

Jeg liker svært godt og binde vingene til denne flua med det syntetiske materialet Flashn Slinky, dette materialet har flere fordeler både pga av lengden på fibrene, men også fargetstyrken det har. Det er rett og slett et syntetisk vingemateriale som er ferdig innblandet med tilpasset flashfibrer i forhold til hovedfargeinntrykket. Når flua kommer i vannet, får den et veldig transulent inntrykk på grunn av vingematerialet, slik at du får en følelse av at flua ser noe kamuflert ut. Dette gjør at flua nesten ser gjennomsiktig ut i vingeseksjonen, og sammen med fargene i kroppen gir dette et helt annet inntrykk i vannet en noe annet jeg har sett. Det er heller ikke noe problem og binde taperte vinger med Flashn Slinky materialet, jeg kan også brette vingene for og få et høyere løft slik at vingen ikke henger seg fast i kroken når du kaster. Du velger selv hvilken Cone Heads løsning du ønsker og bruker.

Det finnes mange forskjellige teorier om hvorfor forskjellige fluer fisker bedre en andre, i min jobb så har jeg i de siste 15 årene sett utrolig mange forskjellige fluemønster, jeg treffer mange fiskere som viser meg sine fluer og jeg får ofte se favorittflua. Alt dette gjør at jeg stadig er i tenkeboksen og prøver og se likhetstrekk i teoriene til disse dyktige laksefiskerne, nettopp fordi at jeg ønsker og lære mer om dette selv også.
Alt dette gjør at jeg stadig er på hugget for å skape gode fluemønster, og jeg prøver og fange opp mange forskjellige faktorer om laksen atferdsmønster og forholdene i elva og dette er grunnen til at fluemønstrene mine endrer seg i ”takt med tiden”.

Jeg observer stadig at jeg går langt tilbake i tiden med gamle mønster bundet på gamle materialer når jeg foretar et fluevalg, dette skal jeg skrive nærmere om i del 2 og 3 i denne artikkelen.

 

Yellow White Wing er ei fantastisk lakseflue, men hvorfor er den det? Man kan tenke noen tanker om at flua etterligner ett eller annet som laksen spiser i havet, dette er vanlige tanker i skjønn forening med de etablerte fargeteoriene rundt fluevalget for elvefisket. Men jeg vil legge til en teori jeg har fått de siste årene for hvorfor denne flua pr i dag er så effektiv. Den observante leser la sikkert merke til at jeg skrev ”pr i dag” om effektiviteten til denne flua, grunnen til at jeg skriver det er fordi at dette kan endre seg etter noen år. Det er også min erfaring, nemlig det at effektiviteten til ei flue kan bli dårligere.

Min Teori.
I dag er laksefisket svært populært, det er utrolig mange som fisker laks og faktisk er dette en hobby som rekrutterer mange nye fiskere i denne perioden. Dette gjør at tilbudene laksen får i elva på sin ferd oppover elvedalen i dag er enormt mange. Jeg ser for meg at laksen omtrent må endre sin vandrerute mer i Lasse Kjus stil grunnet redskap som stadig kommer i veien. Og husk at mange fiskere bruker de samme slukene eller de samme fluemønstrene, det vil være tusenvis av tilbud for laksen som er helt like, tenk deg alle de Møresildene, Green Higlandere og Phataghorva varianter den ser i sin ferd oppover elvedalen. Jeg tror at dette påvirker huggrefleksen til laksen jo lengre den kommer oppover i dalen, legger vi til det stresset det må være for laksen og stadig forholde seg til all denne redskapen, så er det egentlig rart at man fortsatt kan ta en laks på Green Highlander lengre oppover i elvedalen. Dette har jeg observert i flere år, det er derfor jeg sier at ett fluemønster kan tape sin effektivitet.

Det er svært vanskelig og se en fellesnevner med alle de forskjellige fluene laksen faktisk tar, basert på like mange forskjellige teorier som fluebinderne har. Og her tror jeg hemmeligheten ligger også, der stikkordet er ”variasjon”, denne erfaringen gjør at i dag avfeier jeg ingen fluemønster, og jeg lytter gjerne til hva fiskeren forteller meg om favorittflua hans. Jeg tror at mange ganger når man lykkes med å ta en laks, så har man gjort noe annet – noe som trigget laksens sinne slik at den tok flua. Det kan være fisketeknikken eller et nytt fluemønster som til sammen gjorde at flua både så og oppførte seg annerledes. Vi vet jo at laksen tar i ”sinne”, derfor har vi alltid muligheten til å påvirke laksen til og ta, og derfor er stikkordet som oftest ”variasjon” for å greie og få laksen til og ta akkurat din flue.

Derfor er Yellow White Wing ei flue som fyller alle disse kravene, nettopp fordi denne fargekombinasjonen ikke har noen tradisjoner i miljøet rundt laksefluer, så de laksen jeg fanget på tubeflua denne sesongen, hadde ikke sett denne så mye tidligere på sommeren. Tenk også på dette; hvor mange er det som fisker med hvite og gule sluker etter laksen, og legger man til at det finnes sikkert byttedyr i havet som ligner på denne flua noe som jeg tror er svært sannsynlig grunnet den transulente fargen som denne flua får i vannet, ja da er det ikke rart at dette er ei flue du bør ha i flueboksen neste sesong.

Jeg fisker pr i dag med denne flua på stor elv, og fram til elva er i mellomelv vannstand, dette vil si at jeg har tre forskjellige størrelser på denne flua. Den største som brukes på skikkelig stor og kald elv, er ca 14-16 cm lang i vingen. Den nest største er 8-10 cm i vingelengde, og den minste pr i dag er ca 6 cm i vingelengden. Jeg skal binde den for fiske på liten elv også, med og dempe fargestyrken i flua samt at jeg vil binde den i mindre størrelser.

Jeg anbefaler deg og prøve denne flua! Sesongen 2008 ga meg flere flotte lakser på dette mønsteret, og jeg legger jeg til at i noen av de situasjonene jeg fikk laksen til å ta ei Yellow White Wing tube, så tok laksen flua meget overbevisende i forhold til flere forskjellige utfordringer som utspant seg ved elva. Dette gjorde meg overbevist om at dette er ei effektiv tubeflue.

For bindebeskrivelse, se artikkelen; Flueboksen for vårflomfiske.
For ekstremutgave av tuba, se artikkelen; Livsfarlige tubefluer for tidligfiske.

Jan Erik.

 

 






Til topp
E-mail j-granbo@hotmail.com - Copyright © 2017
Til topp