Facebook

Årets fluer sesongen 2008, del 2:

Da er tiden kommet for å skrive del 2 av denne artikkelserien. I første del kunne du lese om tubeflua Yellow White Wing, denne flua representer det tidlige juni fisket på en bra måte. I de neste artiklene er det to forskjellige fluer for det normale sommerfisket jeg skal skrive om, og først ut er lakseflua ”Svarte Satan”.

”Den spennende skumringstimen”.

Jeg hadde hørt om denne flua mange ganger, men aldri sett den eller fisket med den før i år. Det var en fiskekompis fra Røros som viste meg denne flua. Opphavsmannen bak dette mønsteret er Hans Petter Ødergård som også var fra Røros, og akkurat denne fluebinderen har bundet svært mange gode mønster for Gaulalaksen. Hans Petter Ødergård var en tidlig profilert fluebinder, han hadde et eget flubinderverksted som han produserte og solgte sine fluer fra. Han hadde også fluespalten i bladet Vi Menn i mange år. En annen av de virkelige gode fluene til Ødergård heter Kopparslagarfluggu, denne har jeg skrevet om i en annen artikkel.
Beklageligvis gikk Hans Petter Ødergård bort for noen år siden, han var en dyktig fluebinder og en kapasitet for både ørretfiske i Røros traktene samt for laksefiskerne i Gaula. Han etterlot seg mange gode fluemønster som det vil bli fisket med i all tid fremover.

Svarte Satan ga meg og min sønn flere flotte lakser denne sesongen, jeg fisket spesielt godt med den i skumringstimen; men også under dagfiske - og spesielt dager med dunkelt dagslys skjedde det ofte spennende ting på denne flua. Da jeg begynte og bruke denne flua merket jeg økt irritasjon fra laksens side, det var rett og slett utrolig spennende og fiske med den. Etter en kveldsøkt da jeg hadde flere laksekontakter på kort tid, tok jeg av flua og satte på en annen flue, jeg byttet fluer til 2-3 forskjellige mønster var testet. Dette er en av de måtene jeg tester fluene på selv om det kan være vanskelig og ta av ei flua som gir lakskontakt jevnlig. Det var ingen tvil om at det var Svarte Satan mønsteret som irriterte laksen mest, for når den var tilbake i strømmen kom svaret fra laksene som for kort tid siden virket som om de var borte fra elva – tøft. Dette skjedde faktisk flere kvelder!

Det er mange ting som er fascinerende med fluefisket, det gjelder både fluene, kastingen og selve fisket. Men en annen ting som er viktig og følge med på, er utviklingen av alt dette. Det utvikles nye fluemønstre og nye fluesnører hele tiden, og for en ivrig fluefisker er det nyttig og følge med på utviklingen, dette sørger for at man blir en bedre laksefisker.
Denne artikkelen skal handle om fluer, og dermed utviklingen av disse også. Men kan det hende at det noen ganger kan være best og se seg bakover i tid når man skal ta det avgjørende fluevalget? I min anbefaling av Svarte Satan flua vil jeg skrive både om selve flua, men også om andre teorier jeg har for at ei slik flue plutselig utkonkurrerer de nyeste og hotteste fluene som er bundet på de mest moderne materialene. For og kunne fortelle deg om mine teorier angående dette, må du lese hva jeg skrev i første del av denne artikkelserien.

Jeg skrev følgende i første del av denne artikkel serien…
Jeg observer stadig at jeg går langt tilbake i tiden med gamle mønster bundet på gamle materialer når jeg foretar et fluevalg, dette skal jeg skrive nærmere om i del 2 i denne artikkelserien.
Det finnes mange forskjellige teorier om hvorfor noen fluer fisker bedre en andre, i min jobb så har jeg i de siste 15 årene og ikke minst i over 30 år som fluefisker sett utrolig mange forskjellige fluemønster, jeg treffer mange fiskere som viser meg sine fluer og jeg får ofte se favorittflua. Alt dette gjør at jeg stadig er i tenkeboksen og prøver og se likhetstrekk i teoriene til disse dyktige laksefiskerne, nettopp fordi at jeg ønsker og lære mer om dette selv også.
Dette gjør også at jeg stadig er på hugget for å skape gode fluemønster, jeg prøver og fange opp mange forskjellige faktorer, både fra de fiskerne jeg snakker med og min kunnskap om laksens atferdsmønster og forholdene i elva, alt dette ligger til grunn for min inspirasjon ved bindestikka. Dette er ofte grunnen til at fluemønstrene mine endrer seg i ”takt med tiden”.

I dag er laksefisket svært populært, det er utrolig mange som fisker laks og faktisk er dette en hobby som rekrutterer mange nye fiskere i denne perioden. Dette gjør at tilbudene laksen får i elva på sin ferd oppover elvedalen er enormt mange. Jeg ser for meg at laksen omtrent må endre sin vandrerute mer i slalåm stil grunnet all redskap som stadig kommer i veien. Og husk at mange fiskere bruker de samme slukene eller de samme fluemønstrene, det vil være tusenvis av tilbud for laksen som er helt like, tenk deg alle de Møresildene, Green Higlandere og Phataghorva varianter den ser i sin ferd oppover elvedalen. Jeg tror at dette påvirker huggrefleksen til laksen jo lengre den kommer oppover i dalen, legger vi til det stresset det må være for laksen og stadig forholde seg til all denne redskapen, så er det egentlig rart at man fortsatt kan ta en laks på eks Green Highlander lengre oppover i elvedalen. Dette har jeg observert i flere år, det er derfor jeg sier at ett fluemønster kan tape sin effektivitet i perioder.

Det er svært vanskelig og se en fellesnevner med alle de forskjellige fluene laksen faktisk tar, basert på like mange forskjellige teorier som fluebinderne har. Og her tror jeg hemmeligheten ligger også, der stikkordet er ”variasjon”, denne erfaringen gjør at i dag avfeier jeg ingen fluemønster, og jeg lytter gjerne til hva fiskeren forteller meg om favorittflua hans. Jeg tror at mange ganger når man lykkes med å ta en laks, så har man gjort noe annet – noe som trigget laksens sinne slik at den tok flua. Det kan være fisketeknikken eller et nytt fluemønster som til sammen gjorde at flua både så og oppførte seg annerledes. Vi vet jo at laksen tar i ”sinne”, derfor har vi alltid muligheten til å påvirke laksen til og ta, og derfor er stikkordet som oftest ”variasjon” for å greie og få laksen til og ta akkurat din flue.

 

Min teori videre for fluevalget er:
Laksefluene er hele tiden i utvikling! Det kommer nye materialer - både syntetiske materialer og nye hårvarianter som er bedre, og som øker muligheten til å binde fluene annerledes en før. Det kommer også stadig nye mønster og faktisk også nye sjangere av flueserier. Tenk deg hvor mye som har skjedd siden det var helt vanlig og binde fluer med fjærvinger, og fram til i dag med lange og myke vinger som lyses opp med fargesterke flashmaterialer. Se bare på utviklingen av ørretfluer grunnet de moderne materialene, mange av mønstrene ser jo nesten 100 prosent naturtro ut. Men en ting har alt dette til felles, alle fluene fanget fisk uansett hvilket årstall de ble bundet og fisket med. Det som faktisk skjer er jo at etter hvert som det blir funnet opp nye fluemønster eller nye materialer som gjør at ”gamle fluer blir moderne med en ny look, så vil de fleste fiskere i løpet av kort tid ha disse fluene i boksene og selvfølgelig fiske med dem. Derfor vil dette i løpet av en periode sørge for at det er flest slike ”nye fluer” laksen vil se i elvene også. Jeg er ikke i tvil om at laksen har et kortidsminne, akkurat hvor lenge den husker kan jeg selvfølgelig ikke vite – men jeg har en sterk følelse av at den kan huske/kjenne igjen ei flue under sitt flere timer lange opphold i hølen før den vandrer videre igjen. Er forholdene i elva slik at laksen blir oppgangshindret, og må stå i hølen en stund før den vandrer videre, vil dette problemet forsterkes. Muligheten for at man fisker innen ”motsatt teorien” er større når vannstanden er slik at laksen flytter seg jevnere oppover elvedalen, den korte tiden det tar fra høl til høl kan være nok til at du fisker med en helt annen flue en gutta i hølen nedenfor. Da er du innenfor ”motsatt teorien” og dette alene kan være mer en nok til at du belønnes med ei bøyd stang og ei klagende fluesnelle.

I min flueboks har jeg satt av god plass til blant annet Zulu fluene, hver år opplever jeg laksefangst på disse fluene. En annen flue som har ”vip” plass i juliflueboksen er Stoats Tail flua, det er egentlig helt merkelig at disse fluene fortsatt har livets rett, for når man sammenligner med den myke og lange vingen på den moderne tubeflua, så er jo den mye finere og se på. Jeg husker veldig godt de første årene jeg fisket med disse moderne laksefluene med myke vinger, dette ga nye muligheter for fluebindingen og at fangstene økte var det ingen tvil om. Men i dag kan det være en mulighet for at det er akkurat denne kategorien av laksefluer laksen har sett mest av i sin vandring oppover elvedalen også, og det gir faktisk gode muligheter for den ”tenkende” fluefiskeren som prøver noe helt annet.
Jeg har flere ganger opplevd at gode fluer mister effektiviteten i perioder, ikke bare kan et mønster fange mindre fisk, men jeg kjenner også at aggressiviteten til laksen ikke er den samme de få gangene laksen tar flua.
Denne lange avhandlingen i forhold til mine teorier om fluevalget ender egentlig opp i ”motsatt teorien”, bruker du denne teorien når du velger flue vil du alltid ha gode muligheter for og trigge laksen til hugg. Med aktiv fokus på ”motsatt teorien” vil du hele tiden kunne provosere laksen til og forholde seg til nye bevegelser, farger og ikke minst størrelser på fluene. Dette sørger oftere for fast fisk enn om du fisker igjennom hølen med den samme flua hele tiden, og noen ganger kan det være lurt og se på hva de andre fiskerne i hølen bruker også. Jeg har skrevet en del om dette tidligere, du kan lese mer om dette i artiklene om fiske på liten elv. Se spesielt på avsnittet ”ofte flueskifte” og ”motsatt teorien”.



Derfor mener jeg at Svarte Satan flua er perfekt for nettopp og kunne vise fram noen annet enn de moderne laksefluene hele tiden, for nå er plutselig denne bindestilen av laksefluer faktisk ei sjelden flue som laksen ikke ser så ofte. Jeg tror også at denne flua på sin måte er nøye utviklet for datidens teorier om fluevalget. Ikke minst er den godt tilpasset fiske på liten vannstand fordi den er sparsomt dresset i vingen, med en undervinge og hale fra naturens eget glittermateriale, nemlig isbjørn! Dette sørger for en fin orange fargeglød gjennom hele flua fordi undervingen treffer halen akkurat i overgangen mot slutten av flua. Overvingen er i svart farge og originalt er den bundet med ekornhår. I tillegg er flua bundet på naturmaterialet selull i kroppen, og med en klassisk sølvtinsel sparsomt surret inn fram til hodet. Flua er også enkel og binde, og det er det mange fluebindere som setter stor pris på, inkludert meg! Jeg finner ingen grunn til å endre flua for og gjøre den ”bedre”, den er mer en god nok slik som den er bundet originalt.
Ødergård bandt denne i 3 forskjellige størrelser som tubefluer, men den er også bundet som standard lakseflue på dobbelkrok i alle størrelser.

Forskjellen på Yellow White Wing tuba og Svarte Satan kunne nesten ikke vært større, vingen på min Yellow White Wing variant bundet for det tidlige junifisket er bundet med syntetiske hår – lange og glitrende. Svarte Satan mønsteret er beskjedent dresset helt uten syntetisk glitter innbundet, men dette representerer variasjon i flueboksene mine, derfor kommer jeg alltid til å ha begge disse generasjonene på plass i flueboksen, det gir meg best mulighet til og trigge laksen under de forskjellige forholdene underveis i sesongen.

Bindeoppskrift for Svarte Satan.
Tag: Sølvtinsel.
Hale: Orange isbjørn.
Kropp: Svart selull.
Ribbing: Sølvtinsel.
Undervinge: Orange isbjørn.
Overvinge: Svart ekorn eller revhår, sparsomt dresset!
Hackle: Svart mykt hønehackle, sparsomt dresset!


God fisketur, hilsen Jan Erik.






Til topp
E-mail j-granbo@hotmail.com - Copyright © 2017
Til topp