Facebook

Årets flue!
En nykommer i flueboksen gjorde sesongen minneverdig.

Til tider så dukker det opp et veldig flott lys i Gauldalen. Dette himmellyset sammen med cognacfargen på vannet og de gulbrune steinene i bunnen skaper en fargeprakt som er utrolig spennende. Dette skjer som regel etter et regnvær når elva farges litt og sola på nytt stiger opp på himmelen. Dette lyset er bare helt utrolig vakkert! Jeg liker det aller best hvis ikke elva stiger for mye, da blir samspillet i lyset med de gulbrune steinene som stikker høyere opp i vannet enda bedre for denne flua.

Denne flua er nok ikke helt ny for meg, sannheten er at jeg i mange år har hatt ei nymfe i nymfeserien min som har samme hovefargeinntrykk som den nye tubeflua. Denne nymfa har jeg under spesielle forhold opplevd fine fangster med, og den har hele tiden pirret min nysgjerrighet med tanke på og prøve den som andre fluevarianter. Sesongen 2007 var preget av mange mindre sommerflommer, dette gjorde at den gulbrune fargen i vannet stadig dukket opp. Jeg kjente at det klødde i fingrene da jeg satte meg ned for å prøve å binde den flua jeg hadde bilde av i hodet mitt, jeg hadde også tatt ett bilde av elva når lyset var på det beste i forhold til dette mønsteret, dette bildet kjørte jeg ut på fargeskriveren med høykvalitetsfotopapir, bildet lå ved bindestikka hele tiden slik at jeg kunne kontrollere underveis. Fluefiske er en totalopplevelse som ofte starter ved bindestikka, det skulle vise seg at denne historien også skulle ende godt, svært godt.

 

Mønsteret.
Mine fluer er alle veldig enkle med tanke på mønster og hovedfargeinntrykk, men også bindeteknisk, jeg ser ingen grunn til å være for detaljert i min bindestil. Jeg er opptatt av at fluene svømmer bra, og at de også er sterke. Den nye flua kunne vel sikkert kalles for Brown and Yellow eller noe sånt, jeg er ikke så opptatt av det. Men jeg er svært nøye med at
fluene har den rette fargekombinasjonen i forhold til hovedfargeinntrykket, dette fordi at jeg har en klar mening om hvordan fluene skal se ut i forhold til lysforholdene i elva og himmelen. Det er andre ting som påvirker fluebindingen/mønstrene også bla temperaturer, vannstand og om fisken går eller står. Men i akkurat dette tilfellet skulle jeg ha en anonym flue som skal komme snikende inn på fisken, dermed må den være til dels kamuflert, det er slik jeg fikk inspirasjon til å lage den i brun/gul kombinasjon fordi det er slik jeg oppfatter fargespillet i mellom himmelen og vannet under visse forhold. Denne flua bindes ikke med flash i, men jeg kan godt binde den i alle størrelser helt i fra ei lita nymfe til en svær tubeflue i 14cm vingelengde.

 

”Se for ett spennende lys”.

 


Double (kvote).
Det er rart hvordan spenningen under bilturen til elva kan påvirke adrenalinet når man har ei ny flue i boksen, og man ikke kan vente med å vise den fram til laksen. Akkurat som ikke denne bilturen var spennende nok fra før, for vi skulle starte andre periode med filming og nå skulle vi fiske/filme i mellomdelen av Gaula på mellomelv vannstand. Jeg kan fortelle dere at det og sette på laks med kamera i ryggen ikke er noe dans på roser, det hender jo at man kjører tomhendt hjem ellers også, så hva er oddsen for at man skal lykkes med laksefangst når du har en kameramann rett bak deg. Men det hjelper så jæ…. og ha trua på ei nybundet flue, som du bare vet at laksen ikke kan motstå. Denne dagen skulle vi fiske på to forskjellige vald, det første valdet var et helt vanlig foreningsvald. Vi var på plass tidlig, jeg synes valdet så veldig fint ut og det var gode forhold i elva, men lyset var ikke helt riktig for min nye tubeflue så jeg ventet litt med å fiske med den. Det er rart hvordan dette kan skje? I lang tid nå, har jeg ikke tenkt på noe annet en det øyeblikket da jeg skulle kaste nyflua ut i Gaula`s strømmer, og når jeg endelig kommer til elva så klarer jeg ikke å velge ut den når jeg sitter med flueboksen og titter vekselvis opp mot himmelen og ned i elva, det er akkurat som noe inni deg forteller at ”vent litt, det stemmer ikke helt enda”.

Det sto en del laks på valdet også, men disse var ikke lett å lure fordi fiskepresset var stort på dette valdet, så disse laksene hadde sett mye forskjellig redskap drive forbi. En laks som har stoppet for å hvile i en høl får utrolig mange tilbud av fiskerne med forskjellige redskap i løpet av dagen. I tillegg har de jo svømt ca 5 mil opp fra sjøen, og litt underholding hadde de vel på turen opp hit også. Dette er jo det største problemet i forhold til å fange laksen, nettopp det at laksen blir både immun og stresset av all denne redskapen som den må forholde seg til tusenvis av ganger igjennom sesongen. Utover dagen kom det mange flere fiskere på valdet, det ble etter hvert ganske fullt, og stemningen steg med trivelig fiskeprat ved bålet. Det er rett å slett trivelig å treffe folk ved elva, det snakkes om fluer, stangaksjoner og en god fiskehistorie er aldri langt unna. Det ble fisket med all mulig redskap, men laksen var ikke i humør denne dagen. Jeg registrerte at elva sakte men sikkert ble litt mindre, lyset på himmelen endret seg også, denne endringen tok mer og mer av min oppmerksomhet. Det var akkurat som om flueboksen glødet i jakkelommen min, nå var tiden inne! Jeg hadde sett at det viste seg noen nye lakser helt nede på brekket, jeg hadde også fått et tips av selveste Bjørn Bolin om at jeg måtte prøve å kaste det lengste jeg kunne nede på dette brekket med det samme jeg så at laksen gled inn i blankvannet. Jeg vadet meg i posisjon, trakk hele skytelina ut av snella og sto klar i skuddposisjon. Da så jeg en fin laks komme opp på brekket, jeg fuktet flua og fortommen. Et kraftfull spey kast med synkelina fraktet flua akkurat ut dit jeg hadde tenkt, og jeg ble helt forelsket da jeg så den fine snørebukta som fløy igjennom lufta i Gauldalen. Flua landet helt perfekt, og den startet sin ferd mot land men den kom ikke så langt før jeg kjente den deilige følelsen av at snøret strammet seg da laksen tok nyflua mi allerede på det første kastet. Selv om denne laksen ikke var av de største, så var opplevelsen kjempestor og jeg gledet meg til resten av sesongen med min nye kamerat på plass i flueboksen.

Samme ettermiddag skulle vi flytte oss litt lenger oppover i dalen. Da vi kom fram var lyset akkurat slik jeg håpet, men her oppe var elva enda litt mindre fordi vi hadde beveget oss ovenfor de største sideelvene. Igjen hadde jeg den vannvittige gode følelsen i kroppen, nå ble nyflua montert på første økta. Jeg fikk justert luftmendingen akkurat slik jeg ønsker på det første laksetaket i denne hølen, dermed tok enda en laks denne flua og tohåndsstanga ble kraftig testet av en mye større laks en den første. For en dag dette ble, da jeg tok kveld så jeg et vakkert og spennende gulbrunt Cognac lys akkurat i det jeg sovnet.

Jeg kan love deg at dette ikke ble den siste laksen sesongen 2007 på denne flua.

”Lykkelig fisker som er fornøyd med både flue og laks”.

 

Bindebeskrivelsen.
Flua bindes på blanke tuberør, den er også bundet med samme teknikk som mine kortkroppede tubefluer med brettede vinger. Se menyen ”fluer” >”tubefluer”, og artiklene ”korte kropper” > ”lange vinger” > ”flueboksen for…”.

Bakkropp: Sølv mini flatbraid, 70 % av kroppen. Legg på litt blank lakk bakerst.
Framkropp: Kobber wing`n flash.
Fronthackle nr 1: Solgult mykt hønehackle.
Undervinge: Solgult blårevhår, en seksjon.
Overvinge: Brun sølvrev, en seksjon.
Fronthackle nr 2: Brunt og fyldig hønehackle.

Ha en god kveld ved bindestikka.
Jan Erik.






Til topp
E-mail j-granbo@hotmail.com - Copyright © 2017
Til topp